Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Ord som lever - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Gud blir æret ved en helhjertet og glad tjeneste

    Gud arbeider gjennom hvem han vil. Noen ganger velger han det mest beskjedne redskap til å utføre det største verk, for hans styrke blir åpenbart gjennom menneskers svakhet. Vi har vår egen standard, og etter den erklærer vi at den ene oppgaven er stor, den andre liten. Men Gud vurderer ikke etter vår standard. Vi må ikke gå ut fra at det som er stort for oss, nødvendigvis behøver å være stort for Gud også, eller at det som er smått for oss, også er smått for ham. Det blir ikke vår sak å dømme om våre talenter eller å velge vår gjerning. Vi skal ta opp byrdene Gud peker ut for oss. Vi skal bære dem for hans skyld og vende oss til ham for å finne hvile. Hva vårt arbeid enn måtte være, så blir Gud æret ved en helhjertet og glad tjeneste. Han blir fornøyd når vi tar på oss pliktene med takknemlighet, fordi det gleder oss å være aktet verdige til å være medarbeidere med ham.OSLv 263.3

    Dommen over den late tjeneren lød: “Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti!”43Matt 25,28 Det er her som med belønningen til den trofaste arbeideren: Det som antydes er ikke bare menneskets lønn i den endelige dommen, men den gradvise prosessen av en gjengjeldelse allerede her i livet. Det blir i den naturlige verden som i den åndelige: Hver evne som ligger unyttet, vil svekkes og forfalle. Virksomhet er livets lov. Uvirksomhet er selve døden. “Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn.”441 Kor 12,7 Evner som brukes til å gagne andre, øker, men de som stenges inne i en tjeneste begrenset til selvet, er dømt til å avta, og til slutt blir de tatt fullstendig bort. Den som nekter å formidle videre det han har mottatt, vil en vakker dag finne at han simpelthen ikke har noe å formidle. Han har gått med på en prosess som uvegerlig forkrøpler og til slutt helt tilintetgjør evnene i sjelen.OSLv 263.4

    La ingen innbille seg at de kan leve et liv i selviskhet, og så, etter å ha tjent sine egne interesser, gå inn til sin Herres glede. De kunne ganske enkelt ikke ta del i gleden ved en uselvisk kjærlighet. De ville ikke være skikket til å ferdes i himmelen. De ville være ute av stand til å sette pris på atmosfæren av kjærlighet som gjennomstrømmer himmelen. Englenes stemmer og musikken fra deres harper ville ikke tilfredsstille dem. For deres sinn ville himmelens vitenskap være en gåte.OSLv 264.1

    På dommens store dag vil det være noen som ikke har arbeidet for Kristus. De har bare drevet med strømmen. De har ikke båret noe ansvar. De har bare tenkt på seg selv, føyd sine egne lyster. Nå blir de av dommeren over jorden satt i klasse med dem som gjorde ondt. De får samme dom som illgjerningsmenn.OSLv 264.2

    Mange bærer kristennavnet, men de ringeakter Guds krav. Og så føler de ikke en gang at det er noe galt i dette. De vet at guds bespotteren, morderen og horkarIen fortjener straff. Men hører de til disse? Nei, det skjønner de ikke. For de holder jo av gudstjenester. De nyter å høre evangeliet forkynt. Så er de kommet til en bestemt slutning: De mener om seg selv at de er kristne. Riktignok har de levd sitt liv med tanke på seg selv. Likevel vil de bli like forbauset som den utro tjeneren i lignelsen ble, over å høre dommen: “Ta derfor talenten fra ham.” Liksom jødene er de offer for en misforståelse. De blander sammen to ting: Å nyte velsignelser er en ting. Å bruke dem som de burde brukes, er en helt annen ting.OSLv 264.3

    Mange unnskylder seg slik: De kan ikke ta del i kristen virksomhet. De har ikke fått noen evner til å utføre den. Men var det da Gud som skapte dem så evneveike? Slett ikke. De sviktende evnene er blitt frambrakt ved deres egen uvirksomhet. Og det er deres eget frie valg som gjør svikten permanent. Hos seg selv erfarer de allerede følgen av dommen: “Ta derfor talenten fra ham.” Et stadig misbruk av talentene de har, vil i siste instans slokke i deres indre Den Hellige Ånd, det eneste lyset i verden. Og så settes himmelens segl over valget de selv har gjort for tid og evighet: “Kast så denne unyttige tjeneren ut i mørket utenfor!”45Matt 25,28.30OSLv 264.4

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents