Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Ord som lever - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Å gjøre seg venner ved den urettferdige Mammon

    Bygd over Luk 16,1-9

    Kristi komme fant sted på en tid med stor verdslighet. Menneskene var i ferd med å sette de timelige ting øverst og de evige nederst. Framtidskravene ble underordnet nåtidskravene. Folk tok uvirkelige skygger for virkelige kjensgjerninger og virkelige kjensgjerninger for uvirkelige skygger. De så ikke den usynlige verden, troens verden. Satan stilte fram for dem alt i dette livet som det eneste tiltrekkende, det eneste å fordype seg i. Og de ga akt på hans fristende fremstilling.OSLv 266.1

    Kristus kom for å endre denne tilstanden. Han søkte å bryte fortryllelsen som trollbandt menneskene og førte dem bak lyset. I sin undervisning søkte han å sette himmelens og jordens krav riktig opp mot hverandre for å vende menneskenes tanker bort fra det nåværende til det framtidige. Tingene i tiden var det de jaget etter. Nå kalte han dem til å tenke på evigheten.OSLv 266.2

    Han sa: “Det var en gang en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans.”1Luk 16,1 Den rike mannen hadde overlatt alle sine eiendeler i hendene på denne forvalteren. Men forvalteren var utro, og hans herre var overbevist om at det pågikk et systematisk ran av eiendommen hans. Han besluttet at han ikke lenger ville ha mannen i tjeneste. Så kalte han ham til regnskap. “Hva er dette jeg hører om deg?” sa han. “Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.”2Luk 16,2OSLv 266.3

    Stilt overfor utsikten til å få avskjed så forvalteren bare tre muligheter å velge mellom: Han måtte ta fatt på hardt arbeid, eller tigge, eller sulte i hjel. Da sa han til seg selv: “‘Hva skal jeg gjøre nå, når min herre tar stillingen fra meg? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg for å tigge. Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt’ Han kalte til seg sin herres skyldnere, en etter en, og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du min herre?’ ‘Hundre fat olje,’ svarte han. ‘Her har du ditt gjeldsbrev;’ sa forvalteren, ‘set deg ned med en gang og skriv femti.’ Så spurte han den neste: ‘Og du, hvor mye skylder du?’ ‘Hundre tønner hvete,’ svarte han. ‘Her er ditt gjeldsbrev;’ sa forvalteren, ‘skriv åtti. ’”3Luk 16,3-7OSLv 266.4

    Denne utro forvalteren gjorde andre medskyldige i sin uærlighet. Han bedro sin herre for å gi dem en fordel. Ved å ta imot denne fordelen forpliktet de seg til å anta ham som en venn i sine hjem.OSLv 267.1

    “Herren ga den uærlige forvalteren lovord fordi han hadde stelt seg klokt.”4Luk 16,8 Dette verdslige mennesket uttalte seg altså rosende om tjeneren som hadde bedradd ham. Men den rike mannens ros var ikke Guds ros.OSLv 267.2

    Kristus roste ikke den urettferdige forvalteren, men han gjorde bruk av en kurant og velkjent hending for å illustrere lærdommen han ønsket å sette fram. Han sa: “Bruk pengene, som det hefter seg mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt”.5Luk 16,9OSLv 267.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents