Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Ord som lever - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Evige sannheter

    Andre lærdommer fra lignelsen om såkornet

    Vårt emne her er gjerningen å så ut såkornet. Det handler også om hvordan plantene vokser og trives. Av dette kan vi hente mange dyrebare lærdommer for livet i hjem og skole. Barn og unge bør læres opp til å iaktta naturen. l den kan de se hvordan Gud styrer og virker i det åndelige liv. Derved kommer troen inn. Den setter dem i stand til å tilegne seg de usynlige skattene og alle Guds rike velsignelser. Litt etter litt lærer de seg til å forstå Guds underfulle gjerning i naturens verden. De ser hvordan han der forsyner den enkelte med det han trenger. Og de forstår hvor viktig det er for oss å samarbeide med ham. Slik øver de seg opp i stadig større tillit til Gud, og de får en førstehånds erfaring av hans kraft i deres eget dagligliv.OSLv 50.1

    Gud skapte frøet, akkurat som han skapte jorden, nemlig ved sitt Ord. Ved dette Ordet ga han det kraft til å vokse og formere seg. Han sa: “‘Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!’ Og det ble slik. ... Og Gud så at det var godt.”11 Mos 1,11.12 Det el dette Ordet som fremdeles gjør at sæden vokser. Hver sæd som sender sin lille spire opp mot solen, bærer bud om den vidunderlige kraften i det ordet han ytret da han “talte, og det skjedde, han bød, og det sto der”.2Sal 33,9OSLv 50.2

    Kristus lærte disiplene å be: “Gi oss i dag vårt daglige brød”. Så pekte han på blomstene og ga dem denne forsikringen: “Når Gud kler gresset på marken så fint, ... hvor mye mer skal han ikke da kle dere?”3Matt 6,11.30 Kristus er i stadig virksomhet for å besvare denne bønnen og oppfylle dette løftet. En uopphørlig kraft el virksom i tjenesten for å skaffe mennesket mat og klær. Vår herre bruker mange midler for å bringe et tilsynelatende bortkastet frø til å spire og å folde seg ut til en levende plante. Han sørger for alt som trenges for at dette frøet skal nå fullkommenhet og bære frukt. Salmisten uttaler seg om dette i følgende skjønne ordelag:OSLv 50.3

    “Du har gjestet jorden og gitt den regn,
    du har gjort den overdådig rik.
    Guds bekk er full av vann;
    du sørger for at kornet vokser.
    Slik legger du alt til rettet:
    du vanner forene, jevner plogveltene
    og bløter opp jorden med regn;
    du signer det som gror på den.
    Du kroner året med gode gaver,
    det drypper av fruktbarhet i dine hjulspor.”4Sal 65,10-12
    OSLv 50.4

    Det materielle er underlagt Guds herredømme. Naturen lystrer lovene som er satt for den. Alle ting går for seg i nøye samsvar med Skaperens vilje. Skyer og solskinn, dogg og regn, storm og uvær, alt står under Guds oppsyn og viser ubetinget lydighet mot hans bud. Det er også i lydighet mot Guds lov den lille spiren fra det utsådde kornet baner seg vei gjennom jorden, “først strå, så aks og til sist modent korn i akset”.5Mark 4,28 Alt dette lar Herren finne sted i rett tid. For ingenting i naturen står hans vilje imot. Hva så med mennesket, skapt i Guds bilde, utrustet med forstand og taleevne? Skulle dette være alene om å vise utakknemlighet mot ham på tross av hans mange gaver, og sette seg opp mot hans hellige vilje? Skulle de fornuftige vesenene på jorden skille seg ut som de eneste med trang til å bringe forstyrrelse inn i vår verden?OSLv 51.1

    l alle ting som tjener til menneskets underhold, ser vi et samvirke av guddommelig og menneskelig anstrengelse. Det blir ingen høst med mindre menneskene gjør sitt og sår sæden ut. Men for at sæden skal modnes og bære frukt, kreves det noe langt mer. Gud må sørge for solskinn og regn, dogg og skyer. Slik er det med hvert foretak i verden, i hver gren av studier og vitenskap. Slik er det også på det åndelige område, i karakterens utvikling og hvert kristent virke. Vi har vår del å utrette, men vi må ha Guds signing med i vårt strev, ellers vil det hele være forgjeves.OSLv 51.2

    Når et menneske utretter noe, enten det er i åndelige eller timelige ting, må det huske at alt blir gjort i samarbeid med en allmektig Skaper. Dette er så avgjørende nødvendig for at vi skal ha klart for oss hvor totalt avhengige vi er av Gud i alt. En setter så altfor lett sin lit til mennesker og stoler så absolutt på menneskelige innretninger. Derimot stoler en altfor lite på kraften Gud står klar til å gi oss del i. “Vi er Guds medarbeidere”61 Kor 3,9 Den del mennesket kan gjøre, er ganske ubetydelig. Men en annen sak blir det om det samme menneske står forenet med Kristus og derved blir delaktig i hans guddommelige natur. Da kan det utrette alle ting gjennom den styrken Kristus gir.OSLv 51.3

    Plantens gradvise utvikling helt fra frøets første spire er faktisk en anskuelsesundervisning i barneoppdragelse. Igjen er prosessen den samme: “Først strå, så aks, så fullt korn i akset.” Han som satte fram denne lignelsen, hadde skapt det lille frøet, utstyrt det med kraft til å spire og fastlagt lovene som styrer veksten. Og sannheten som belyses i lignelsen, ble til en levende virkelighet i hans eget liv. I både sin fysiske og sin åndelige natur fulgte han den guddommelige orden som er nedlagt i plantens vekst. Han ønsker at alle unge skal gjøre det samme. Riktignok var han himmelens Majestet, herlighetens Konge. Ikke desto mindre finner vi ham også som det lille barnet i Betlehem. Der representerte han for en tid det hjelpeløse spedbarnet i morens armer. I sin barndom oppførte han seg som en lydig sønn. Han talte og handlet med et barns, ikke en voksen manns. visdom. Han hedret sine foreldre, var dem til hjelp og oppfylte deres ønsker i samsvar med de krefter og evner et barn har. Men på hvert trinn i sin utvikling var han fullkommen og eide et syndfritt livs troskyldighet og naturlige ynde. Den hellige skrift sier om hans barndom: “Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.” Og om hans ungdom stål det: “Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.”7Luk 2,40.52OSLv 52.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents