Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Ord som lever - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Jesu profetiske blikk inn i framtiden

    Under sin samtale med disiplene og folkemassen skuet så Jesus med profetisk blikk inn i framtiden. Han så Jerusalem beleiret av fiendtlige hærer- Han hørte soldatenes tramping idet de marsjerte framover mot Guds egen utvalgte by. Han så tusener og atter tusener omkomme under beleiringen. Ikke få jøder ble nøyaktig på samme måte som de nevnte galileerne slått i hjel i tempelforgården da de sto der og forrettet sine ofringer. De ulykkene som hittil hadde rammet enkeltmennesker, var et varselsrop fra Gud til en hel nasjon, et samlet folk, som var like skyldig. “Dersom dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme slik som de.”4Luk 13,5 Ennå en liten stund hadde de prøvetidens anledninger midt iblant seg. Det var ennå mulig for dem å få vite hva som tjente til deres fred.OSLv 149.2

    Han fortsatte sin tale i lignelser: “En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården sin. Da han kom for å se etter frukt på det, fant han ingen. Han sa til gartneren: Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?”OSLv 149.3

    Kristi tilhørere kunne ikke ta feil av hvem disse ordene var myntet på. David hadde sunget om vintreet som var brakt ut fra Egyptens land. Jesaja hadde sagt: “Vingården til Herren, Allhærs Gud, det er Israels hus, og folket i Juda er hagen, som var hans lyst og glede.”5Jes 5,7 Den slekt som Frelseren var kommet til, ble fremstilt ved fikentreet i Herrens vingård. Den hadde vært innenfor kretsen av hans særskilte omsorg og hans helt spesielle velsignelse. Guds planer med sitt folk og de herlige mulighetene som vinket dem i møte, var blitt fremstilt i følgende vakre ordelag “De skal kalles rettferds mektige trær, som Herren selv har plantet for å vise sin herlighet.”6Jes 61,3 Den døende Jakob hadde under Åndens inspirasjon sagt dette om sin kjæreste sønn: “Josef er et ungt frukttre, et ungt frukttre ved kilden; greinene klatrer opp etter muren.” Og om hans fars Gud sa han videre: “Han hjelpe deg, ... han signe deg med signing fra himmelen oventil, med signing fra havdypet der nede.”71 Mos 49,22.25 Slik hadde altså Gud plantet Israel som et godt vintre ved livets kilder. Han hadde anlagt vingården “i en fruktbar bakke”. Han hadde “renset den for stein og plantet edle vintrær i den.”8Jes 5,1.2OSLv 149.4

    Og han “ventet ... å høste gode druer, men besk var frukten den bar”.9Jes 5,2 Folket på Kristi tid la an på et sterkere skinn av fromhet enn jødene i tidligere tider noen gang hadde gjort. Men samtidig var de i virkeligheten enda mer blottet enn noen gang før for de vakre dydene som er Åndens vesen. Kostelige karaktertrekk hadde en gang gjort Josefs liv til en herlig duft for hans omgivelser. Av dette kom det nå ingenting til syne i den jødiske nasjonen.OSLv 150.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents