Calvin tar fatt på sin livsoppgave
Stille og rolig tok Calvin fatt på sin oppgave, og hans ord var som dugg på tørr jord. Han hadde forlatt Paris og var nå i en provinsby under prinsesse Margretes beskyttelse. Hun var grepet av evangeliet og holdt sin hånd over dets tilhengere.MHK 174.1
Calvin var enda ganske ung, og han hadde en vennlig og beskjeden fremtreden. Arbeidet begynte i hjemmene. Omgitt av familiens medlemmer leste han Bibelen for dem og viste dem veien til frelse. De som hørte budskapet, brakte det videre til andre. Snart utvidet han virkefeltet til landsbyene og stedene omkring. Han fikk adgang til både slott og hytte og grunnla menigheter som fryktløst skulle vitne om sannheten.MHK 174.2
Noen måneder senere var han igjen i Paris. Der var det stort oppstyr blant de lærde. Gjennom studiet av klassiske språk var de blitt kjent med Bibelen, og mange som hadde vært upåvirket av dens lære, var nå ivrig opptatt med å drøfte den, og tok endog opp kampen med romerkirkens talsmenn.MHK 174.3
Calvin var en fremragende teologisk debattant, men han hadde en større oppgave enn de høyrøstede skolastikerne. Mennesker var blitt påvirket, og nå var tiden inne til å vise dem sannheten. Mens universitetene gjenlød av teologisk ordstrid, gikk Calvin fra hus til hus, leste Bibelen for folk og talte til dem om den korsfestede Kristus.MHK 174.4
Paris skulle få en ny innbydelse til å ta imot evangeliet. Kallet gjennom Lefévre og Farel var blitt avvist, men enda en gang skulle budskapet lyde for alle samfunnslag i hovedstaden. Av politiske hensyn hadde kongen enda ikke tatt parti for romerkirken og mot reformasjonen. Fremdeles klynget Margrete seg til håpet om at protestantismen skulle seire i Frankrike.MHK 174.5
Hun besluttet at de reformertes tro skulle forkynnes i Paris. I kongens fravær ordnet hun det slik at en protestantisk prest skulle tale i byens kirker. Da de pavelige prelater forbød dette, åpnet hun slottsdørene, og en av salene ble innredet til kapell. Det ble kunngjort at på et bestemt klokkeslett hver dag ville det bli holdt en preken, og at folk av alle samfunnslag var velkomne. Og folk strømmet til. Ikke bare var kapellet tettpakket, men også siderom og ganger. I tusenvis kom de hver dag - adelsfolk, embetsmenn, advokater, forretningsfolk og håndverkere. I stedet for å forby disse sammenkomstene gav kongen beskjed om at to av kirkene i Paris skulle stilles til rådighet. Aldri før hadde Guds ord virket så sterkt i byen. Det var som om nytt liv fra himmelen strømmet ned over folk. Avhold, ærbarhet, orden og flid avløste drukkenskap, utsvevelse, bråk og lediggang.MHK 174.6
Men geistligheten holdt seg ikke uvirksom. Da kongen fortsatt nektet å gripe inn for å stanse denne forkynnelsen, appellerte de til folket. De benyttet ethvert middel for å skape frykt, fordom og fanatisme hos de uvitende og overtroiske masser. Paris gav blindt etter for de falske lærere, og i likhet med det gamle Jerusalem kjente ikke byen sin besøkelsestid eller det som kunne tjene til fred. I to år ble Guds ord forkynt i hovedstaden, og mange tok imot evangeliet. Men de fleste avviste det. Frans l. hadde opptrådt tolerant bare for å tjene sine egne hensikter, og snart fikk pavens folk igjen overtaket. På ny ble kirkene stengt og martyrbålene tent.MHK 175.1
Calvin var fremdeles i Paris, der han ved studium, meditasjon og bønn forberedte seg for sin fremtidige virksomhet, og han fortsatte å spre lyset. Men til sist ble mistanken rettet mot ham, og myndighetene besluttet å la ham dø på bålet. Han følte seg trygg i sin ensomhet og ante ingen fare da noen venner kom farende inn og fortalte at øvrighetens tjenere var på vei for å arrestere ham.MHK 175.2
I samme øyeblikk ble det dundret på ytterdøren. Det var ingen tid å miste. Noen av vennene hans oppholdt lovens håndhevere ved døren mens andre hjalp ham med å komme seg ut gjennom et vindu. Etterpå skyndte han seg ut av byen og søkte tilflukt i en hytte hos en av reformasjonens venner. Her kledde han seg ut i vertens arbeidstøy, tok en hakke på skulderen og forsvant. Han drog sydover og fant igjen tilflukt i den delen av landet der Margrete regjerte.MHK 175.3
I noen måneder oppholdt han seg der under beskyttelse av innflytelsesrike venner, og som før var han opptatt med studier. Men han hadde bestemt seg for at Frankrike skulle høre evangeliet, og han kunne ikke lenger være uvirksom. Så snart stormen hadde stilnet av, fant han en ny arbeidsmark i Poitiers, hvor det var et universitet og hvor de nye ideene allerede hadde fått innpass. Folk av alle samfunnslag lyttet med glede til evangeliet. Calvin forkynte ikke offentlig, men hjemme hos borgermesteren, i sin egen leilighet og enkelte ganger i en offentlig park. Der talte han Guds ord for dem som ville høre på.MHK 175.4
Etter hvert økte tallet på tilhørere, og de mente det var sikrere å samles utenfor byen. Til møtested valgte de en hule i en dyp kløft som var nesten skjult av trær og klippeavsatser. I små grupper forlot de byen gjennom forskjellige porter og gav seg av sted til møteplassen. På dette avsides stedet ble Bibelen lest og forklart, og her feiret protestantene i Frankrike for første gang Herrens nattverd. Fra denne lille menigheten ble det sendt ut atskillige evangelister.MHK 175.5
Enda en gang vendte Calvin tilbake til Paris. Han kunne ikke oppgi håpet om at Frankrike ville stille seg åpen for reformasjonen. Men han fant nesten alle dører stengt. Å forkynne evangeliet var å ta snarveien til bålet. Til slutt bestemte han seg for å dra til Tyskland. Han hadde så vidt forlatt Frankrike før en storm brøt løs over protestantene. Hadde han ikke dratt sin vei, ville han ganske sikkert blitt et av ofrene.MHK 175.6