Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Mot historiens klimaks - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Tyndale oversetter Det nye testamente

    Tyndale, som var en ivrig forsker og en oppriktig sannhetssøker, hadde fått evangeliet ved å lese Erasmus’ greske nytestamente. Modig forkynte han det han var blitt overbevist om, og hevdet at alle læresetninger måtte prøves med Bibelen.MHK 193.3

    Når det fra katolsk hold ble hevdet at kirken hadde gitt oss Bibelen, og at bare kirken kunne tolke den, svarte Tyndale: “Vet dere hvem som lærte ørnene å finne sitt bytte? Det var den samme Gud som lærer sine sultne barn å finne sin Far i hans ord. Dere har ikke gitt oss Skriften, men har tvert imot skjult den for oss. Dere brenner dem som forkynner den, og hvis dere kunne, ville dere brenne selve Bibelen.”MHK 193.4

    Tyndales forkynnelse vakte stor interesse, og mange tok imot budskapet. Men prestene var på vakt, og så snart han hadde reist videre fra et sted, prøvde de å ødelegge hans arbeid ved å komme med trusler og forvrenge fakta, og altfor ofte lyktes det. “Hva kan vi gjøre?” utbrøt han. Mens jeg sår på det ene stedet, driver fienden hærverk i den åkeren som jeg nettopp har forlatt. Jeg kan ikke være overalt. Dersom de kristne hadde Den hellige skrift på sitt eget språk, kunne de selv imøtegå disse sofistene. Uten Bibelen er det umulig å befeste legfolket i troen.MHK 193.5

    Han begynte å arbeide med nye ideer. “Salmene ble sunget på israelittenes språk i Herrens tempel,” sa han. “Skulle ikke evangeliet lyde for oss på det engelske språk? ... Skulle kirken ha mindre lys ved middag enn ved morgengry? ... De kristne må få lese Det nye testamente på sitt morsmål.” Kirkens menn var innbyrdes uenige. Bare ved hjelp av Bibelen kunne menneskene finne sannheten. “Noen holder med en, andre med en annen. ... Men alle disse lærde menn motsier hverandre. Hvordan skal vi da kunne skjelne den som taler sannhet fra den som taler usannhet? ... Bare ved Guds ord.”1D’Aubigne, History o f the Reformation of the Sixteenth Century 18, kap. 4MHK 194.1

    Kort tid etter uttalte en lærd katolikk under et ordskifte: “Vi kunne klare oss bedre uten Guds lov enn uten pavens.” Til dette svarte Tyndale: “Jeg trosser paven og alle hans lover. Og hvis Gud sparer mitt liv, skal jeg sørge for at det ikke går mange år før gutten bak plogen vet mer om Skriften enn dere.”2Anderson, Annals of the English Bible, s. 19MHK 194.2

    Den tanken han hadde hatt om å gi ut Det nye testamente på folkets eget språk, tok nå form, og han tok straks fatt på oppgaven. Da han måtte forlate sitt hjem på grunn av forfølgelse, drog han til London, der han en tid kunne fortsette å arbeide uforstyrret. Men igjen tvang pavens folk ham på flukt.MHK 194.3

    Hele England syntes å være lukket for ham, og han bestemte seg for å søke beskyttelse i Tyskland. Her begynte han å trykke Det nye testamente på engelsk. To ganger ble det satt en stopper for arbeidet, men når han ikke fikk trykke i en by, reiste han til en annen. Til sist kom han til W orms, der Luther noen få år tidligere hadde forsvart evangeliet for riksdagen. I denne byen hadde reformasjonen mange venner, og Tyndale kunne fortsette å arbeide uten flere hindringer. Ikke lenge etter var de første tre tusen eksemplarer av Det nye testamente ferdige, og nytt opplag fulgte samme år.MHK 194.4

    Med alvor og iver fortsatte han arbeidet. Til tross for at de engelske myndigheter holdt strengt oppsyn i havnene, nådde Guds ord på forskjellige måter frem til London og ble derfra spredt ut over landet. Forgjeves prøvde pavens representanter å undertrykke sannheten.MHK 194.5

    For å tilintetgjøre Guds ord kjøpte biskopen av Durham en gang hele restopplaget av bibler hos en bokhandler som var en venn av Tyndale. Han regnet med at dette i høy grad ville hindre arbeidet. Men det virket helt motsatt. For de pengene som på denne måten ble skaffet til veie, ble det kjøpt inn materialer til en ny og bedre utgave som ellers ikke ville ha blitt trykt. Da Tyndale senere ble fengslet, fikk han løfte om å bli satt på frifot, på betingelse av at han oppgav navnene på dem som hadde hjulpet ham med penger til å trykke biblene. Han svarte at biskopen av Durham hadde gjort mer enn noen annen. Ved å betale en god pris for restopplaget hadde han gjort det mulig for dem å fortsette med friskt mot.MHK 194.6

    Tyndale ble forrådt og falt i hendene på fienden. En gang måtte han sitte i fengsel i flere måneder. Til slutt vitnet han om sin tro ved å lide martyrdøden. Men de våpen som han hadde smidd, satte andre stridsmenn i stand til å kjempe gjennom alle århundrer helt ned til vår egen tid.MHK 195.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents