Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Mot historiens klimaks - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Parallell til disiplenes erfaring

    Det som disiplene opplevde da de forkynte “evangeliet om riket” ved Jesu første komme, hadde mye til felles med erfaringen til dem som forkynte hans annet komme. På samme måte som disiplene gikk ut og forkynte at “tiden er kommet, Guds rike er nær”, forkynte Miller og hans meningsfeller at den lengste og siste av de profetiske tidsperioder som er omtalt i Bibelen, var nesten slutt, at dommen var nær og at det evige riket snart skulle opprettes. Disiplenes forkynnelse vedrørende tiden var basert på de sytti ukene i Dan 9.MHK 274.3

    Budskapet som Miller og hans medarbeidere forkynte, satte punktum for de to tusen tre hundre dagene i Dan 8,14, som de sytti ukene var en del av. I begge tilfeller var forkynnelsen basert på oppfyllelsen av hver sin del av den samme store profetiske tidsperioden.MHK 274.4

    Som tilfellet var med de første disiplene, forstod heller ikke Miller og hans trosfeller fullt ut betydningen av budskapet de forkynte. Villfarelser som lenge hadde rådet i kristenheten, hindret dem i å forstå et viktig punkt i profetien. Selv om de forkynte budskapet Gud hadde pålagt dem å bringe, opplevde de skuffelse på grunn av feilaktig forståelse.MHK 274.5

    Da Miller tolket denne teksten i Dan 8,14: “To tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen få sin rett,” eller renses, var dette uttrykk for samtidens vanlige oppfatning at helligdommen var jorden, og han trodde at rensingen av helligdommen betydde at jorden skulle bli renset med ild ved Jesu gjenkomst. Da han oppdaget at tidspunktet for slutten på de to tusen tre hundre dagene var så tydelig forutsagt, kom han derfor til den konklusjon at dette også var tidspunktet for Jesu gjenkomst. Han tok feil fordi han hadde den vanlige oppfatning om helligdommen.MHK 274.6

    I den gammeltestamentlige offertjenesten, som var en skygge av Kristi offer og prestegjerning, var rensingen av helligdommen den siste handling som øverstepresten utførte i sin årlige tjeneste. Det var siste del av soningstjenesten da all synd i Israel ble fjernet eller utslettet. Det var et symbol på den siste del av den tjeneste vår store øversteprest utfører i himmelen, der han fjerner eller sletter ut sitt folks synder som finnes oppskrevet i de himmelske bøkene.MHK 275.1

    Tjenesten innbefatter en rettergang og en dom, og den foregår like før Kristus kommer igjen med stor kraft og herlighet. For når han kommer, er enhver sak avgjort. Jesus sier: “Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning.”12Ap 22,12 Denne gransking som foregår like før Jesu gjenkomst, er kunngjort i den første engels budskap i Åp 14,7: “Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom.”MHK 275.2

    De som forkynte denne advarselen, kom med det rette budskap i rett tid. De første disiplene vitnet om at “tiden er kommet, Guds rike er nær”. De baserte dette på profetien i Dan 9, men uten å legge merke til at Jesu død var forutsagt i samme kapittel. Slik forkynte Miller og hans medarbeidere budskapet som var basert på Dan 8,14 og Åp 14,7, men de overså at Åp 14 også inneholdt andre budskaper som skulle bli forkynt før Kristus kom igjen.MHK 275.3

    Likesom disiplene tok feil når det gjaldt riket som skulle opprettes ved slutten av de sytti ukene, tok de adventtroende feil når det gjaldt den begivenheten som skulle finne sted ved slutten av de to tusen tre hundre dagene. I begge tilfeller godtok de, eller rettere holdt fast på, vanlig anerkjente villfarelser som tilslørte sannheten. Begge parter oppfylte Guds vilje ved at de forkynte budskapet som skulle lyde, og begge ble skuffet fordi de misforstod det.MHK 275.4

    Men Gud gjennomførte sin egen gagnlige hensikt ved å tillate at advarselen ble gitt nettopp slik. Den store dagen var nær, og han styrte det slik at folk ble satt på prøve ved å vente Jesus til en bestemt tid, for at de kunne bli klar over sin egen stilling. Budskapet hadde til hensikt å prøve og å rense de kristne. De skulle komme til klarhet om de elsket denne verden eller Kristus og himmelen. De mente selv at de elsket Jesus. Nå skulle de bevise sin kjærlighet. Var de villige til å oppgi sine verdslige håp og ambisjoner og glede seg over Herrens komme? Budskapet skulle hjelpe dem til å bli klar over sin egen åndelige tilstand. Det ble sendt for å vekke dem til å søke Herren med anger og ydmykhet.MHK 275.5

    Selv om skuffelsen skyldtes en feiloppfatning av budskapet de forkynte, var den til gagn for dem. Den skulle være en prøve for dem som mente at de trodde varselsbudskapet. Ville skuffelsen føre til at de i ubetenksomhet gav avkall på sin erfaring og oppgav sin tillit til Guds ord? Eller ville de ydmykt be Gud om hjelp til å forstå hva de hadde misoppfattet av profetien? Hvor mange hadde latt seg lede av frykt eller av spenning og øyeblikkets innskytelse? Hvor mange var lunkne og vantro?MHK 275.6

    Svært mange hevdet at de gledet seg til Herrens komme. Ville de fornekte troen når de møtte spott og forakt i verden og opplevde skuffelse ved at tiden ble utsatt? Ville de oppgi sannheter som var blitt stadfestet ved de klareste vitnesbyrd i Herrens ord, fordi de ikke straks forstod Guds handlemåte med dem?MHK 276.1

    Denne prøven ville åpenbare styrken hos dem som i oppriktig tro hadde fulgt det de mente at Ordet og Ånden lærte. Bare en slik erfaring kunne vise dem hvor farlig det er å godta menneskelige teorier og forklaringer i stedet for å la Bibelen tolke seg selv.MHK 276.2

    Rådvillheten og sorgen på grunn av feiltagelsen ble et nødvendig korrektiv for de troende. De innså at de måtte studere det profetiske ord mer nøye. På en enda mer omhyggelig måte måtte de undersøke grunnlaget for sin tro og forkaste alt som ikke var basert på Skriftens ord, om det var aldri så mye akseptert i kristenheten ellers.MHK 276.3

    For disse troende, som for de første disiplene, skulle det som i prøvens stund var uforståelig, senere bli klart. Når de så Herrens virkelige hensikt, ville de vite at hans plan med dem hele tiden var blitt oppfylt, tross de prøvene de opplevde fordi de hadde tatt feil. Denne gagnlige erfaringen lærte dem at “Herren er rik på miskunn”, og at “alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder hans pakt og hans bud”.MHK 276.4

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents