Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Mot historiens klimaks - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Varselsbudskapet som ble forkastet

    Da William Miller og hans medarbeidere forkynte Kristi annet komme, var hensikten utelukkende å vekke menneskene til å berede seg for dommen. De forsøkte å få de kristne til å bli klar over menighetens virkelige håp og til å innse at de trengte en dypere åndelig erfaring. De anstrengte seg også for å vekke de uomvendte til anger og omvendelse. De forsøkte ikke å vinne mennesker for en religiøs sekt eller gruppe, men arbeidet blant dem alle uten å blande seg inn i deres troslære eller indre forhold.MHK 291.1

    Miller sa det slik: “I hele min virksomhet har jeg aldri ønsket eller hatt noen tanke om å danne noe nytt trossamfunn eller favorisere en menighet på bekostning av en annen. Jeg forsøkte å gjøre noe for alle. Jeg gikk ut fra at samtlige kristne ville glede seg ved tanken på Kristi gjenkomst, og at de som ikke delte min oppfatning, likevel ville respektere dem som gjorde det. Derfor falt det meg ikke inn at det skulle bli nødvendig med separate møter. Min eneste hensikt var å hjelpe mennesker til å vende om, varsle verden om den kommende dom og hjelpe medmennesker til å berede seg for å møte Gud med fred. De fleste som vendte om under min virksomhet, sluttet seg til de forskjellige kirkesamfunn som alt eksisterte.”1Bliss, s. 328 MHK 291.2

    Fordi Millers arbeid bidrog til å oppbygge menighetene, ble det i begynnelsen betraktet med velvilje. Men snart tok predikanter og andre religiøse ledere avstand fra læren om Kristi gjenkomst og prøvde å hindre at den ble forkynt. De talte imot den fra prekestolen og forbød medlemmene å høre slik forkynnelse. De til og med forbød dem å gi uttrykk for sitt håp i menighetssammenheng.MHK 291.3

    De troende kom dermed i en vond og vanskelig situasjon. De følte seg knyttet til sine menigheter og ville nødig bli utestengt fra fellesskapet. Men da de så at Guds ord ble fortrengt, og de ble fratatt retten til å studere profetiene, følte de at troskapen mot Gud forbød dem å føye seg. De kunne ikke akseptere at de som motarbeidet Guds ord, kunne være hans menighet, “sannhetens støtte og grunnvoll”. Derfor følte de at det var riktig av dem å skille lag med sine tidligere venner. Sommeren 1844 var det omkring femti tusen som forlot de forskjellige kirkesamfunn.MHK 291.4

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents