Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Mot historiens klimaks - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    “Bøker ble åpnet”

    Så snart bøkene blir åpnet og Jesus ser på de gudløse, minnes de hver synd de har begått. De ser akkurat hvor de vek av fra renhetens og hellighetens sti, hvor langt stolthet og opprør førte dem i overtredelse av Guds lov. Fristelser som de åpnet for ved å gi etter for synd - velsignelser de misbrukte - Herrens budbærere som de foraktet - advarsler som de forkastet - nådens bølger som forgjeves slo mot harde, uforsonlige hjerter - alt står som skrevet med ildskrift.MHK 509.7

    Over tronen kommer korset til syne. Som i et panorama kan de se Adams fristelse og fall og de forskjellige begivenheter som fulgte etter hverandre i den store frelsesplanen: Frelserens fødsel i fattigdom, barneårene i nøysomhet og lydighet, dåpen i Jordan-elven, fasten og fristelsen i ødemarken, og hans virksomhet blant menneskene der han tilbød himmelens rikeste velsignelser.MHK 510.1

    Det var dager da han var travelt opptatt med å vise kjærlighet og barmhjertighet, og netter da han våket og bad mellom øde fjell, mens misunnelse, hat og ondskap var takken han fikk. De kan se den forferdelige, gåtefulle sjelekampen i Getsemane under den knusende vekten av all verdens synd, da han ble forrådt og overlatt til den blodtørstige mengden.MHK 510.2

    Så følger de forferdelige begivenhetene denne redselsfulle natten da hans egne disipler forlot ham, og han selv som fange brutalt ble drevet gjennom gatene i Jerusalem. I triumf ble Guds Sønn ført frem for Annas, anklaget i øversteprestens residens og foran dommerbordet til Pilatus, og ført frem for den feige og grusomme Herodes, spottet, hånet, torturert og dømt til døden. Alt er fremstilt på en levende måte.MHK 510.3

    Og nå opplever den lamslåtte mengden de siste scenene i Frelserens liv på jorden. De får se hvordan han tålmodig gikk lidelsens vei til Golgata, og at han ble naglet til korset. De arrogante prestene og den spottende pøbelhopen gjorde narr av hans dødskamp. Det overnaturlige mørket, jordskjelvet, fjellene som slo sprekker, og gravene som åpnet seg, markerte det øyeblikket da verdens frelser døde.MHK 510.4

    Disse fryktelige begivenheter blir fremstilt akkurat som de var. Satan og hans engler og undersåtter klarer ikke å fjerne blikket fra denne dramatiske fremstilling av det de selv har gjort. Enhver husker godt sin egen rolle. Der står Herodes som drepte de uskyldige barna i Betlehem for å utrydde Israels konge. Der er den onde Herodias som flekket sin sjel med døperen Johannes’ blod. Og der er den svake og holdningsløse Pilatus, soldatene som spottet, prestene og rådsherrene og den rasende folkehopen som ropte: “La hans blod komme over oss og våre barn.”MHK 510.5

    Alle blir minnet om sin egen fryktelige synd. Forgjeves prøver de å gjemme seg for den guddommelige glansen som stråler fra ansiktet hans og er klarere enn sollyset, mens de frelste legger kronene foran Frelseren og roper: “Han døde for meg!”MHK 510.6

    Midt blant de frelste er Jesu apostler, den heltemodige Paulus, den ivrige Peter, den elskede og elskelige Johannes og de trofaste brødrene deres. Sammen med dem er de mange martyrene. Men midt i all avskyelig styggedom utenfor murene er de som forfulgte, fengslet og drepte dem.MHK 510.7

    Der er Nero, dette grusomme og lastefulle monstrum. Han ser de lykkelige menneskene som han engang torturerte, og som fylte ham med djevelsk fryd da de led som verst. Hans mor er også der og er vitne til resultatene av sitt eget verk. Hun ser hvordan hennes egne onde karaktertrekk gikk i arv til sønnen, og at de lidenskapene hun oppmuntret og utviklet ved sin innflytelse og sitt eksempel, bar frukt i forbrytelser som fikk verden til å grøsse.MHK 511.1

    Der er pavelige prester og prelater som påstod at de var Kristi sendebud, men som brukte pinebenk, fengsel og bål for å tvinge folks samvittighet. Der er de stolte pavene som opphøyet seg over Gud og dristet seg til å forandre hans lov. Disse som har gitt seg ut for å være kirkens åndelige ledere, har en uoppgjort sak med Gud som de gjerne ville slippe unna. For sent innser de at den allvitende Gud verner om sin lov, og at han ikke lar de skyldige gå fri.MHK 511.2

    Nå forstår de at Kristus identifiserte seg med sitt folk som led, og de føler vekten av hans egne ord: “Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.”5Matt 25,40 Hele den gudløse verden står anklaget for Guds domstol for høyforræderi mot ham. Ingen kan tale deres sak, for de er alle uten unnskyldning. De blir alle dømt til evig død.MHK 511.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents