Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Mot historiens klimaks - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Luther taler i riksdagen

    En ny keiser, Karl 5., hadde kommet på tronen i Tyskland, og utsendinger fra Rom var snare til å lykkønske og forsøke å få ham til å bruke sin makt i kampen mot reformasjonen. Men kurfyrsten av Sachsen, som keiser Karl kunne takke for at han kom på tronen, bad ham derimot om ikke å foreta seg noe mot Luther før han hadde forhørt ham.MHK 113.1

    Dette var en vrien og vanskelig situasjon for keiseren. Pavens menn ville ikke nøye seg med noe mindre enn at keiseren sørget for at Luther ble dømt til døden. Kurfyrsten hadde gjort det helt klart at hverken keiseren eller noen annen hadde påvist at Luthers skrifter var blitt gjendrevet. Derfor bad han om at Luther måtte få fritt leide, så han kunne fremstilles for en domstol av kyndige, fromme og upartiske dommere.1D ’Aubigne 6, kap. 11MHK 113.2

    Alles oppmerksomhet var nå rettet mot forsamlingen avrepresentanter fra de tyske delstater som kom sammen i Worms kort etter at keiser Karl hadde kommet på tronen. Viktige politiske saker skulle behandles, og for første gang skulle de tyske fyrstene møte den unge keiseren i riksdagen. Fra alle deler av landet kom det fremtredende representanter for kirke og stat. Det var de mektige menn i riket som var ivrige etter å forsvare sine nedarvede rettigheter, kirkefyrster beruset av sin overlegenhet i rang og makt, galante riddere med væpnet følge, sendemenn fra fremmede og fjerne land - alle strømmet til Worms. Men det som denne store forsamlingen var mest opptatt av, var rettergangen mot reformatoren fra Sachsen.MHK 113.3

    Keiser Karl hadde i forveien bedt kurfyrsten om å føre Luther frem for riksdagen og gi ham forsikring om beskyttelse, og løfte om en ny drøftelse av stridsspørsmålene med kompetente folk. Luther var ivrig etter å møte for keiseren. Helsen var dårlig, men han skrev til kurfyrsten:MHK 113.4

    “Om jeg ikke kan dra til Worms i frisk tilstand, vil jeg bli båret dit, syk som jeg er. For når keiseren ber meg komme, er jeg ikke i tvil om at det er Gud selv som kaller. Ønsker de å bruke vold mot meg, og det er meget sannsynlig (for det er ikke for å bli informert at de sender bud etter meg), så legger jeg saken i Herrens hender. Han som bevarte de tre unge mennene i den glødende ovnen, lever og styrer fremdeles. Om han vil redde mitt liv, betyr ikke så mye. Vi må bare forhindre at de gudløse håner evangeliet, og være villige til å ofre livet for at deres sak ikke skal seire. Jeg kan ikke avgjøre om mitt liv eller min død skal bidra mest til at folk blir frelst. ... Av meg kan du vente hva som helst, ... bare ikke flukt og tilbakekalling. Flykte kan jeg ikke, og enda mindre tilbakekalle.”2Samme 7, kap. 1MHK 113.5

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents