Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Hveten og ugresset

    I en annen lignelse som Jesus fremholdt for disiplene, sammenlignet han himmerikes rike med en åker, der en mann sådde god sæd. Men fienden sådde ugress mens folkene sov. Tjenerne kom med dette spørsmålet: “Herre! sådde du ikke god sæd i din åker? hvorfra kommer det da ugress i den? Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen? Men han sa: Nei, for at I ikke også skal rykke opp hveten når I sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det opp; men samle hveten i min lade!” Matt. 13, 27-30. Dersom tjenerne hadde vært tro og årvåkne, dersom ingen hadde sovet eller vært forsømmelige, ville fienden ikke hatt så gunstig anledning til å så ugress blant hveten. Satan sover aldri. Han våker, og han utnytter hver anledning til å la sine tjenere utbre villfarelser, som finner god jordbunn i mange vanhellige hjerter. .VFM1 267.1

    De som oppriktig tror på sannheten, blir bedrøvet, og deres prøvelser og sorger blir i høy grad økt når de blant seg har elementer som plager dem og gjør dem forsagte og motløse i deres anstrengelser. Men Herren ønsker å lære sine tjenere å utvise stor varsomhet i alle sine handlinger. “La dem begge vokse sammen inntil høsten.” Ikke rykk ugresset opp med vold, for at dere ikke skal rive løs de dyrebare bladene når dere rykker det opp. Både predikanter og menighetsmedlemmer bør være svært forsiktige så de ikke viser nidkjærhet uten den rette kunnskap. Det er fare for ar man kan gjøre for meget for å avhjelpe vanskeligheter i menigheten, når disse ofte vil løse seg selv opp hvis man ikke enser dem. Det er uklok taktikk å ta fatt på menighetssaker for tidlig. Vi må vise den største forsiktighet, tålmodighet og selvbeherskelse og finne oss i slikt, og ikke ta fatt i vår egen ånd for å sette skikk på det.VFM1 267.2

    Det arbeid som ble utført i — -, var umodent og førte til en ulykkelig splittelse i denne lille menigheten. Hvis Guds tjenere kunne ha sett betydningen av vår Frelsers lærdom i lignelsen om hveten og ugresset, ville de ikke ha gått frem som de gjorde. Før en foretar seg noe som kan gi endog dem som er ganske uverdige, den minste anledning til å klage over å bli skilt fra menigheten, bør en alltid gjøre saken til gjenstand for den mest omhyggelige overveielse og alvorlig bønn.VFM1 268.1

    I — ble det gjort noe som skapte et opposisjonsparti. Noen hørte hjemme i den klasse tilhørere der såkornet hadde falt på veien. For andres vedkommende hadde den falt på stengrunn, og enda andre tilhørte den klassen som tok imot sannheten mens det i hjertet var torner som kvalte den gode sæden. Disse ville aldri ha fullkommet en kristelig karakter. Men det var noen få som kunne ha fått næring og styrke, og som ville ha blitt bekreftet og grunnfestet i sannheten. Men det standpunkt brødrene R og S tok, førte til en for tidlig krise, og deretter viste det seg en mangel på visdom og dømmekraft til å ta seg av saken.VFM1 268.2

    Selv om noen gjør seg likså fortjent til å skilles fra menigheten som Satan fortjente å bli utstøtt fra himmelen, så er det noen som holder med dem. Det er alltid en klasse mennesker som mer blir påvirket av mennesker enn av Guds Ånd og av sunne prinsipper, og i sin vanhellige tilstand er slike alltid beredt til å stille seg på den feilaktige siden og vise medynk og sympati nettopp med dem som minst fortjener det. De som viser en slik sympati, har en mektig innflytelse over andre. De ser forholdene i et feilaktig lys, og det blir gjort stor skade, slik at mange sjeler blir ødelagt. I sitt opprør tok Satan en tredjedel av englene med seg. De vendte seg vekk fra Faderen og hans Sønn og sluttet seg til opprørsstifteren. Med disse kjensgjerninger i tanke bør vi gå frem med den største varsomhet. Hva kan vi vente annet enn prøvelser, og forviklinger i vår forbindelse med menn og kvinner med et egenartet sinn? Vi må tåle dette, slik at det ikke blir nødvendig å rykke opp ugresset, for da er det fare for at også hveten blir rykket opp.VFM1 268.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents