Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    En riktig oppdragelse

    Den vanskeligste oppgaven menn og kvinner noen gang har tatt på seg, er behandlingen av unge menneskers sinn. Når de oppdrar de unge, bør de med den største forsiktighet variere undervisningsmåten slik at de vekker de høye og edle kreftene i sinnet. Foreldre og skolelærere er i sannhet uskikket til å oppdra barn på den rette måten hvis de ikke først har lært selvbeherskelsens, tålmodighetens, overbærenhetens, mildhetens og kjærlighetens lekse. Hvilken viktig stilling foreldre, verger og lærere har! Det er svært få som innser hva sinnets viktigste behov er, og hvordan en skal lede forstanden, tankene og følelsene som vokser og blir utviklet hos de unge.VFM1 271.1

    Det er en tid til å oppdra barna og en rid til å utdanne de unge. Det er viktig at begge disse oppgavene i stor utstrekning blir forent i skolen. Barn kan bli oppdratt til å tjene synden eller til å tjene rettferdigheten. Den tidlige oppdragelsen av de unge gir deres karakter form både i deres verdslige og i deres religiøse liv. Salomo sier: “Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den selv når han blir gammel.” Ord. 22, 6. Dette er en klar tale. Den oppdragelsen Salomo påbyr, går ut på å lede, utdanne og utvikle. Hvis foreldre og lærere skal kunne utføre denne oppgaven, må de selv forstå “den vei” barnet bør gå. Dette innbefatter mer enn bare boklige kunnskaper. Det innbefatter alt som er godt, rent, rettferdig og hellig. Det betyr at en må praktisere avhold, gudsfrykt, broderlig vennlighet og dessuten kjærlighet til Gud og til hverandre. Skal man oppnå dette målet, må man ta seg av barnets fysiske, åndelige, moralske og religiøse opplæring.VFM1 271.2

    Oppdragelsen av barna i hjemmet eller på skolen bør ikke ligne opplæringen av umælende dyr. Barn har en forstandig vilje som bør læres opp til å beherske alle deres krefter. Umælende dyr må dresseres, for de har ikke fornuft og intelligens. Men det menneskelige sinn må læres opp til selvbeherskelse. Det må utdannes slik at det kan herske over det menneskelige vesen, mens dyrene blir styrt av en herre og opplært til å underordne seg ham. En herre er sinn, skjønnsomhet og vilje for dyret. En kan lære opp et barn på en slik måte at det liksom dyret ikke selv har noen vilje. Endog dets personlighet kan bli oppslukt av dem som leder opplæringen av det. Dets vilje er i enhver henseende underkastet lærerens vilje.VFM1 271.3

    Barn som blir oppdratt på den måten, kommer alltid til å stå tilbake når det gjelder moralsk energi og individuell ansvarsfølelse. De er ikke blitt lært opp til å handle etter fornuft og prinsipp. Deres vilje har vært behersket av en annen, og sinnet har ikke vært satt i virksomhet, slik at det kunne bli utvidet og styrket ved øvelse. De er ikke blitt rettledet og disiplinert med tanke på deres særegne natur og åndsevner, ikke lært opp til å gjøre bruk av sine beste krefter når det er påkrevet. Lærere bør ikke stanse her, men bør særlig søke å utvikle de svakere evnene, slik at alle kreftene kan komme i bruk og bli ledet fremad fra den ene styrkegraden til den andre. Da kan sinnet oppnå en forholdsmessig likelig utvikling.VFM1 272.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents