Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Menighetens autoritet

    Verdens Gjenløser har gitt sin menighet stor makt. Han har gitt regler som menigheten må følge når det gjelder behandling av menighetssaker. Etter at han har gitt tydelige råd angående fremgangsmåten, sier han: “Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I [når det gjelder menighetsdisiplin] løser på jorden, skal være løst i himmelen. Matt. 18, 18. Slik stadfester også den himmelske autoritet menighetens disiplin angående dens medlemmer, når den bibelske regelen blir fulgt.VFM1 335.1

    Guds Ord tillater ingen enkeltperson å sette sin dømmekraft opp mot menighetens skjønn, heller ikke blir det tillatt noen fortsatt å sette sine meninger opp mot menighetens standpunkt. Dersom det ikke var noen menighetsdisiplin eller noe styre, ville menigheten gå i stykker. Den kunne ikke holde sammen som et legeme. Det har alltid vært selvstendige mennesker som har hevdet at de hadde rett, at Gud hadde undervist dem på en særlig måte, påvirket og ledet dem. Enhver har sin egen teori, sine egne eiendommelige syns måter, og hver enkelt påstår at hans syn stemmer overens med Guds Ord. Hver har sin avvikende teori og tro, og likevel gjør hver enkelt krav på å ha særskilt lys fra Gud. De trekker i en retning som fører vekk fra legemet, og. hver enkelt utgjør en menighet for seg. Slike kan ikke alle sammen ha rett, og likevel påstår de alle at de er ledet av Herren. Det inspirerte ord er ikke ja og nei, men ja og amen i Kristus Jesus.VFM1 335.2

    Vår Frelser følger opp sin belærende undervisning med et løfte om at der to eller tre blir enige om å be Gud om noe, skal de få det, Kristus viser at det må være en enighet med andre også i våre ønsker om et gitt formål. Enighet i bønn og enighet i motiver blir tillagt stor betydning. Gud hører de enkeltes bønner. Men ved denne anledning fremholdt Jesus særskilte og viktige lærdommer som særlig hadde med hans nystiftede menighet på jorden å gjøre. Det må være enighet om de ting som de ønsker, og som de ber om. Det kom ikke bare an på tankene og følelsene i et enkelt menneskes sinn, som jo er utsatt for bedrag. Men bønnen skulle gjelde det alvorlige ønske i sinnet hos flere som var opptatt med samme emne.VFM1 335.3

    I den vidunderlige omvendelsen som skjedde med Paulus, ser vi Guds underfulle kraft. En klarhet som overgikk middagssolens glans, skinte omkring ham. Jesus, hvis navn han hatet og foraktet fremfor alle andre navn, åpenbarte seg for Paulus i den hensikt å stanse ham i hans ville, men likevel oppriktige løp, for at han kunne gjøre dette lite lovende menneske til et utvalgt redskap til å bringe evangeliet ut blant hedningene. Han hadde samvittighetsfullt gjort meget i strid med Jesus av Nasarets navn. I sin iver var han en iherdig, alvorlig forfølger av Kristi menighet. Han hadde en dyp og sterk overbevisning om sin plikt til å utrydde den faretruende læren som trengte inn overalt, nemlig at Jesus var livets fyrste.VFM1 336.1

    Paulus mente oppriktig at troen på Jesus tilintetgjorde Guds lov, ofringene med sin religiøse tjeneste samt anordningen om omskjærelsen, som gjennom alle svunne tider hadde hatt Guds fulle støtte. Men den underfulle åpenbarelsen av Kristus bringer lys inn i hans formørkede sinn. Jesus av Nasaret, som han kjemper mot, er i sannhet verdens Gjenløser.VFM1 336.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents