Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Hustruer som medarbeidere

    Disse søstrene er nøye knyttet til Guds verk dersom Herren har kalt deres menn til å forkynne sannheten for vår tid. Er disse tjenere i sannhet kalt av Gud, så vil de erkjenne betydningen av sannheten. De står mellom de levende og de døde og må våke over sjeler og avlegge regnskap for dem. Deres kall er høytidelig, og deres hustruer kan være til stor velsignelse eller til stor forbannelse for dem. De kan oppmuntre dem når de holder på å miste motet, trøste dem når de er nedbøyd, og anspore dem til å se opp til Gud og stole på ham når troen svikter. Eller de kan ta et motsatt standpunkt. De kan se på den mørke siden og synes de har det så vanskelig. De kan unnlate å øve tro på Gud, og de går til sine menn med sine prøver og sin vantro, med klage og knurr i sitt sinn og blir en død vekt eller til og med en forbannelse for dem.VFM1 33.2

    Jeg så at predikanters hustruer bør hjelpe sine menn i deres arbeid og være nøye og forsiktig med hensyn til hvilken innflytelse de øver. De blir nemlig lagt merke til, og en venter mer av dem enn av andre. Deres klær bør tjene som et eksempel. Deres liv og deres tale bør være et forbilde, en duft til liv i stedet for til død. Jeg så at de bør innta et ydmykt, saktmodig, men på samme tid et opphøyet standpunkt og ikke tenke på slikt som ikke hjelper til å lede sinnet oppad mot himmelen. Det store spørsmålet bør være: “Hvordan kan jeg frelse min egen sjel og være et middel til å frelse andre?” Jeg så at Gud ikke godkjenner et delt hjerte i denne saken. Han ønsker hele hjertet og hele interessen. Ellers vil han ingenting ha. Den innflytelsen disse hustruer øver, veier avgjort og ufravikelig til fordel for sannheten eller også til ulempe for den. De samler med Jesus, eller de atsprer. En hustru som ikke er helliggjort, er den største forbannelsen en predikant kan ha. De Guds tjenere som har vært eller ennå er så ulykkelig stilt at de har denne lammende innflytelsen i hjemmet, bør fordoble sine bønner og sin årvåkenhet. De bør innta et fast, bestemt standpunkt og ikke la dette mørket trykke dem ned. De bør klynge seg til Gud, være faste og bestemte, de bør styre sitt eget hus vel og leve slik at Gud kan ha velbehag i dem og englene beskytte dem. Men dersom de føyer seg etter hustruer som ikke har .viet sitt liv til Gud, kommer Guds mishag til a hvile over deres hjem. Guds ark kan ikke bli i huset fordi de støtter sine hustruer og holder dem oppe i deres uriktige ferd.VFM1 33.3

    Vår Gud er en nidkjær Gud. Det er fryktelig å drive spøk med ham. En gang begjærte Akan en gulltunge og en babylonisk kappe. Han gjemte dem, og hele Israel kom til å lide. De ble slått av sine fiender. Og da Josva spurte om årsaken, sa Herren: “Stå opp, la folket hellige seg, og si: Hellige dere til i morgen! For så sier Herren, Israels Gud: Det er bannlyst gods hos deg, Israel! Du kan ikke stå deg mot dine fiender før dere skiller dere helt av med det bannlyste.” Jos. 7, 13. Akan hadde syndet, og Gud utryddet ham og hele hans hus med alt det de eide. Da ble forbannelsen utslettet fra Israel.VFM1 34.1

    Jeg så at Guds Israel må stå opp og fornye sin styrke i Gud. De må fornye sin pakt med ham og holde den. Begjær, egoisme, pengekjærhet og kjærlighet til verden finnes overalt blant sabbatsholdere. Disse onder ødelegger oppofrelsens ånd blant Guds folk. De som har dette begjær i sitt hjerte, er ikke selv oppmerksom på det. Det har ubemerket trengt seg inn hos dem, og dersom det ikke blir utryddet, blir deres ødeleggelse like sikker som Akans. Mange har tatt offeret fra Guds alter. De elsker verden, elsker vinning og fremgang der, og dersom det ikke inntrer en fullstendig forandring hos dem, vil de omkomme med verden. Gud har lånt dem midler. De er ikke sine egne, men Gud har gjort dem til sine husholdere. På grunn av dette kaller de midlene sine egne og dynger dem opp. Men å, hvor fort blir det ikke alt sammen revet bort, på et øyeblikk, når Guds lykkebringende hånd blir trukket tilbake fra dem! Det må skje oppofrelse for Gud, selvforsagelse for sannhetens skyld. Å, hvor svakt og skrøpelig mennesket er! Hvor maktesløs dets arm er! Jeg så at stoltheten hos mennesket skal bli bøyd og dets hovmod ydmyket. Konger og stormenn, rike og fattige, alle skal bli nedbøyd, og Guds ødeleggende plager skal falle på dem.VFM1 34.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents