Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Sannheten løfter opp

    Guds sannhet vil aldri bryte ned, men løfte mottakeren opp, foredle hans smak, hellige hans dømmekraft og gjøre ham fullkommen til samvær med de rene og hellige englene i Guds rike. Det er noen som er grove, uslepne, skrytende når sannheten kommer til dem. Hvis de får anledning til det, vil de utnytte sine naboer til egen fordel. De gjør så mange feil, men når de av hjertet tror sannheten, vil den føre til en fullstendig forandring i deres liv. Et omvendelsens verk vil straks begynne hos dem.VFM1 140.3

    Sannhetens rene innflytelse vil høyne hele mennesket. I sine forretningsforbindelser med sine medmennesker vil han ha gudsfrykten i tanke, han vil elske sin neste som seg selv og behandle ham akkurat slik som han selv gjerne ville bli behandlet. Hans tale vil være sannferdig og ren og av en så opphøyet karakter at vantro mennesker ikke kan dra fordel av dem eller med grunn si noe vondt om ham. Han vekker ikke deres avsky med uhøflig opptreden og upassende tale. Han vil bringe sannhetens helliggjørende innflytelse inn i sin familie og la sitt lys skinne slik for den at de, når de ser hans gode gjerninger, må ære Gud. I alle tilskikkelser i livet vil han være et eksempel på Kristi liv.VFM1 141.1

    Guds lov vil ikke være tilfreds med noe mindre enn fullkommenhet, hel og full lydighet mot alle dens krav. Det er til ingen nytte å følge dens krav halvveis og ikke vise full og hel lydighet. Den verdsligsinnede og den vantro beundrer fasthet og konsekvens og har alltid vært sterkt overbevist om at Gud i sannhet var med sitt folk så lenge dets gjerninger var i overensstemmelse med deres tro. “Av deres frukter skal I kjenne dem.” Matt. 7, 20. Hvert tre er kjent på sine egne frukter. Våre ord og våre handlinger er de fruktene vi bærer.VFM1 141.2

    Det er mange som hører hva Kristus har talt, men som ikke gjør etter det. De har nok en bekjennelse, men deres frukter er slike at de vekker avsky hos vantro mennesker. De skryter og ber og taler på en selvrettferdig måte, opphøyer seg selv, regner opp sine gode gjerninger og takker i virkeligheten Gud for at de ikke er som andre mennesker, slik som fariseeren gjorde. Likevel er nettopp disse menneskene listige og uærlige i handel. Deres frukter er ikke gode. Deres ord og handlinger er ikke rette, og likevel synes de å være blinde for sin stakkars, elendige tilstand.VFM1 141.3

    Jeg så at følgende skriftsted er brukbart på dem som lever i et slikt bedrag: ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne fot dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!” Matt. 7, 21-23.VFM1 141.4

    Her har vi det største bedrag menneskesinnet kan bli utsatt for. Disse menneskene tror at de er på den rette veien når de er på gal vei. De mener de utretter noe stort i sitt religiøse liv, men Jesus vil en gang rive deres selvrettferdighets kappe av og vise dem en levende fremstilling av deres sanne bilde med alle dets avvikelser og deres fordervede religiøse karakter. De viser seg å være for lette når det for alltid er for sent å hjelpe på manglene deres. Gud har sørget for midler til å vise de villfarne på rett vei. Men dersom de som farer vill, velger å følge sin egen dømmekraft og forakte de midlene han har gitt for å vise dem til rette og å knytte dem til sannheten, vil de komme i den stilling som er skildret i vår Herres ord som er sitert ovenfor.VFM1 142.1

    Gud samler et folk og bereder dem til å stå sammen som ett, et folk som taler det samme og på den måten gjør Kristi bønn for sine disipler til virkelighet: “Jeg ber ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg, at de alle må være ett, liksom du, Fader i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.” Joh. 17, 20.21.VFM1 142.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents