Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Formastelige ledere

    Noen gleder seg og er stolte over at de har de åndelige gaver, noe de andre ikke har. Måtte Gud befri sitt folk for slike gaver! Hva utretter egentlig disse gavene for dem? Blir de ledet til enhet i troen ved åpenbarelsen av disse gavene? Og overbeviser de den vantro om at Gud i sannhet er blant dem? Når disse innbyrdes uenige menneskene med sine forskjellige meninger kommer sammen, og det hersker en stor del opphisselse og den ukjente tungen blir hørt, lar de sitt lys skinne slik at de vantro vil si: Disse menneskene har ikke sin fulle forstand. De blir revet med av en falsk spenning, og vi vet at de ikke har sannheten. Slike står direkte i veien for syndere. Deres innflytelse er et virksomt middel til å holde andre vekk fra å ta imot sabbaten. Slike kommer til å få lønn etter sine gjerninger. Gud gi at de enten ville omvende seg eller oppgi sabbaten! Da ville de ikke stå i veien for vantro mennesker.VFM1 143.3

    Gud har utvalgt menn som i årevis har utført møysommelig arbeid og vært villige til å bringe ethvert offer. Menn som har lidd savn og gått gjennom prøvelser for å kunne fremholde sannheten for verden og ved sitt konsekvente liv fjerne den skammen som fanatikere har påført Guds sak. De har møtt allslags motstand. De har slitt natt og dag med å granske bevisene for vår tro for å kunne legge sannheten frem i dens klarhet og i sammenheng slik at den kunne trosse all motstand. Stadig arbeid og åndelige prøvelser i forbindelse med denne store virksomheten har brutt mer ned enn en manns helse og for tidlig fremkalt stenk av grå hår på deres hoder. De har ikke slitt seg ut forgjeves. Gud har gitt akt på deres tårer og deres alvorlige kamp i bønn om lys og sannhet og om at sannheten måtte skinne klart for andre. Han har merket seg deres selvoppofrende anstrengelser, og han vil lønne dem etter det arbeid de har utført.VFM1 144.1

    På den andre siden har vi dem som ikke har gjort noe for å utbre disse dyrebare sannheter. De har stått frem og har godkjent enkelte punkter, som f. eks. sannheten om sabbaten, slike som alle sammen er lagt ferdige i deres hender, og all den takknemligheten de åpenbarer for det som ikke har kostet dem noe, er at de står frem og i likhet med Kora, Datan og Abiram anklager dem som Gud har lagt byrden på for sitt verk. De sier: “Nå får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen.” 4 Mos. 16, 3. Takknemlighet er fremmed for dem. De er preget av en sterk ånd som ikke vil bøye seg for fornuft, men som villede dem fremad til ødeleggelse for dem selv.VFM1 144.2

    Gud har velsignet sitt folk som har gått fremad og fulgt hans veiledende forsyn. Han har samlet et folk fra alle samfunnslag på sannhetens sterke grunn. Fritenkere er blitt overbevist om at Gud var med sitt folk, og de har ydmyket sine hjerter til å lyde sannheten. Guds verk går stadig fremad. Men tross alle beviser på at Gud har ledet samfunnet, er det noen, og vil alltid være noen, som gir seg ut for å holde sabbaten, men likevel vil opptre uavhengig av samfunnet og tro og arbeide som de selv ønsker. De har forvirrede meninger. Den splittede tilstand som råder blant dem, er et slående vitnesbyrd om at Gud ikke er med dem. Verden stiller sabbaten og disse menneskers villfarelse på samme trinn og forkaster det hele.VFM1 144.3

    Guds vrede hviler over slike som ved sin handlemåte får verden til å hate dem. Dersom en kristen blir hatet på grunn av sine gode gjerninger, og fordi han følger Kristus, skal han få lønn. Men hvis han blir hatet fordi han ikke følger en fremgangsmåte som gjør ham elsket, blir hatet på grunn av sin ukultiverte oppførsel, og fordi han gjør sannheten til et stridsemne blant sine naboer og gjør sabbaten så sjenerende for dem som mulig, er han en anstøtssten for syndere og en skam for den hellige sannhet. Dersom han ikke omvender seg, ville det være bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals og han var kastet i havet.VFM1 145.1

    Vantro bør ikke få noen anledning til å ringeakte sannheten. Vi blir allerede betraktet som sære og eiendommelige, og burde ikke innta en holdning som skulle få de vantro til å få enda sterkere meninger om oss i den retning enn vår tro krever av oss.VFM1 145.2

    *****

    I menneskenaturen er det en tilbøyelighet til å gå til ytterligheter og å gå fra den ene ytterlighet til den andre, som er stikk motsatt. Mange er fanatikere. De blir fortært av en lidenskapelig nidkjærhet, som feilaktig blir forvekslet med gudsfrykt. Men det er karakteren som er den sanne prøve på en disippel. Har de Kristi saktmodighet? Har de hans ydmykhet og hans ømme godgjørenhet? Er sjelens tempel ryddet for stolthet, hovmod, egenkjærlighet og trang til å finne feil? Hvis ikke, vet de ikke hva ånd de er av. De innser ikke at sann kristendom vil vise seg i at de bærer mye frukt til Guds ære.VFM1 145.3

    Andre går til ytterlighet i å etterligne verden. Det er ingen klar, tydelig skillelinje mellom dem og den verdslige. Dersom noen i det ene tilfellet blir drevet bort fra sannheten ved en barsk, dømmende ånd, blir de slik drevet til å mene at de som bekjenner seg til å være kristne, er blottet for prinsipper og ikke har noe kjennskap til en forvandling av hjerte eller karakter. “La således eders lys skinne for menneskene, for at de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!” Matt. 5, 16. — .VFM1 145.4

    *****

    Herren krever at hans folk skal bruke sin fornuft og ikke la den vike for inntrykk. Alle hans barn vil kunne forstå hans gjerning. Hans lære vil være slik at den anbefaler seg til intelligente menneskers forstand. Den er skikket til å høyne sinnet. Guds kraft blir ikke åpenbart ved enhver anledning. Menneskets trang er Guds anledning.VFM1 145.5

    Når de som har vært vitne til og opplevd falske åpenbarelser, blir overbevist om sine feil, drar Satan nytte av deres villfarelser og holder dem stadig opp for dem for å gjøre dem redde for enhver åpenbarelse av ånd. På den måten søker han å ødelegge deres tro på sann gudsfrykt. Fordi de en gang er blitt bedratt, er de redde for å gjøre noen anstrengelse ved alvorlig, inderlig bønn til Gud om særlig hjelp og seier. Slike må ikke tillate Satan å oppnå sin hensikt og få dem ledet til et kaldt formvesen og vantro. De bør huske på at Guds grunnvoll står fast. Gud er sanndru om hvert eneste menneske er en løgner. Deres eneste trygghet ligger i at de setter sine føtter på den faste grunn, at de ser og skjønner den tredje engels budskap, verdsetter, elsker og lyder sannheten.VFM1 146.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents