Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Den guddommelig-menneskelige frelser

    I Kristus var det menneskelige og det guddommelige forent. Hans oppgave var å forlike Gud og menneskene, å forene det endelige med det uendelige. Dette var den eneste måten falne mennesker kunne opphøyes på slik at de ved fortjenesten av Kristi blod kunne få del i guddommelig natur. Da Kristus tok på seg menneskelig natur, ble han i stand til å forstå menneskenes prøvelser og sorger og alle de fristelser som omgir dem. Engler, som ikke kjenner til synd, kan ikke sympatisere med menneskene i deres særlige prøvelser. Kristus fornedret seg slik at han tok menneskelig natur på seg og ble fristet i alle ting på samme måte som oss, for at han kunne hjelpe alle dem som kom til å bli fristet.VFM1 190.1

    Fordi det menneskelige var i ham, følte han trang til å bli styrket av sin far. Han hadde utvalgte steder for bønn. Han likte å ha samfunn med sin far ute i ensomheten mellom fjellene. Ved denne religionsøvelsen ble hans hellige, menneskelige sjel styrket til dagens prøvelser og plikter. Vår Frelser tok selv del i vår trang og våre skrøpeligheter. Hans bønner og påkallelser lød om nettene når han søkte sin Far om nye forråd av kraft, for at han måtte kunne tre frem styrket, opplivet og utrustet til plikter og prøvelser. Han er vårt eksempel i alle ting. Han er en bror i våre skrøpeligheter, men er ikke i besittelse av de samme lidenskaper. Som den syndfrie vek hans natur tilbake fra det onde. Han holdt ut i kamper og sjelekval i en syndig verden. Hans menneskelighet gjorde bønn til en nødvendighet og en forrett. Han trengte all den sterke, guddommelige støtte og trøst som hans far var beredt til å gi ham — han som til beste for menneskene hadde forlatt himmelens gleder og valgt sitt hjem i en kald og utakknemlig verden. Kristus fant trøst og glede i samfunnet med sin Far. Her kunne han tømme sitt hjerte for de sorger som trykket ham. Han var en smertenes mann og kjent med sorg.VFM1 190.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents