Korte, saklige bønner

Alle bør føle det som en kristenplikt å holde korte bønner. Fortell Herren akkurat hva du ønsker, uten å fare rundt hele verden. I privat bønn har alle den forrett å kunne be så lenge de ønsker, og å uttale seg så tydelig som de måtte finne nødvendig. De kan be for alle sine slektninger og venner. Lønnkammeret er det stedet der de kan tale om alle sine private vanskeligheter, prøver og fristelser. Et felles møte til gudstjeneste bør ikke være stedet der en åpenbarer hjertets private anliggender.VFM1 235.1

Hva er hensikten med å komme sammen? Er det for å opplyse Gud, er det for å lære ham ved å fortelle i bønnen alt vi vet? Vi kommer sammen for å oppbygge hverandre ved å utveksle tanker og følelser, for å samle styrke og lys og frimodighet ved å lære hverandres forhåpninger og mål å kjenne. Og når vi i tro sender opp alvorlige, hjertelige bønner, tar vi imot opplivelse og kraft fra ham som er kilden til vår styrke. Disse møtene bør være de mest dyrebare stunder, og de bør bli gjort interessante for alle som har noen smak for religiøse saker.VFM1 235.2

Jeg er redd for at det er noen som ikke legger frem sine vanskeligheter for Gud i bønn i enrom, men gjemmer dem til bønnemøtet. Der holder de så bønn for flere dager. Slike mennesker kunne vi gjerne kalle forsamlings- og bønnemøtedrepere. De sender ikke ut noe lys, og de oppbygger ikke noen. Deres kalde, isnende bønner og lange, gudsforlatte vitnesbyrd kaster en skygge omkring seg. Alle gleder seg når de er ferdige, og det er nesten umulig å fri seg for den kulde og det mørke som deres bønner og formaninger fører inn i møtet. Etter det lys jeg har fått, bør møtene våre være åndelige til felles oppbyggelse, og de må ikke vare for lange. Tilbakeholdenhet, stolthet, forfengelighet og menneskefrykt bør man la bli igjen hjemme. Små uoverensstemmelser og fordommer bør vi ikke ta med til disse møtene. Som i en enig familie bør enfoldighet, saktmodighet, tillit og kjærlighet råde i hjertene hos brødre og søstre som kommer sammen for å bli opplivet og styrket ved at de fører sine lys sammen.VFM1 235.3

“I er verdens lys,” sier den himmelske læreren. Matt. 5, 14. Ikke alle har den samme erfaring i sitt religiøse liv. Men de som har forskjellig erfaring, kommer sammen og taler på en enkel og ydmyk måte om sine opplevelser. Alle som går frem på kristenveien, bør ha, og vil ha, levende erfaringer som er nye og interessante. En levende erfaring består av daglige prøver, kamper og fristelser, store anstrengelser og seirer, stor fred og glede oppnådd gjennom Jesus. Når vi omtaler slike erfaringer på en enfoldig måte, gir det lys, styrke og kunnskap som vil hjelpe andre i deres vekst i det guddommelige liv. Å tilbe Gud bør være både interessant og belærende for dem som har en viss kjærlighet til guddommelige og himmelske ting.VFM1 235.4