En lærdom fra Akans synd

Da Akan hadde syndet, sa Gud til Josva: “Skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder.” Hvordan svarer dette til fremgangsmåten hos dem som ikke vil løfte sin røst mot synd og urett, men alltid står sammen med dem som er årsak til vanskeligheter i Israels leir med sine synder? Gud sa til Josva: “Du kan ikke stå deg mot dine fiender før I skiller eder helt av med det bannlyste.” Jos. 7, 12. 13. Han gjorde kjent den straffen som overtredelsen av hans pakt ville føre med seg.VFM1 289.2

Josva begynte nå flittig å undersøke for å finne den skyldige. Han tok Israel etter deres stammer, deretter etter deres familier, og så enkeltvis. Da ble Akan pekt ut som den skyldige. Men for at saken kunne bli klar for hele Israel, så det ikke kunne bli noen anledning for dem til å knurre og si at de uskyldige kom til å lide, gikk Josva forsiktig frem. Han visste at Akan var overtrederen og at han hadde skjult sin synd og gjort Gud harm overfor sitt folk. På en forsiktig måte formante Josva Akan til å bekjenne sin synd, for at Guds ære og rettferdighet måtte bli hevdet overfor Israel. “Da sa Josva til Akan: Min sønn! Gi Herren, Israels Gud, ære og pris og si meg hva du har gjort, dølg det ikke for meg!VFM1 289.3

Og Akan svarte Josva og sa: Det.er sant, jeg har synder mot Herren, Israels Gud; således har jeg gjort: Jeg så blant byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, sølvet underst. Da sendte Josva noen menn dit, og de løp til teltet; og der fant de tingene nedgravd i hans telt, sølvet underst. De tok dem ut av teltet og bar dem med seg til Josva og alle Israels barn og la dem frem for Herrens åsyn. Og Josva og hele Israel med ham tok Akan, Serahs sønn, og sølvet og kappen og gullstangen og hans søuner og døtre og hans storfe og asener og småfe og hans telt og alt det han hadde, og de førte det opp i Akor-dalen. Og Josva sa: For en ulykke du har ført over oss! I dag skal Herren føre ulykke over deg! Og hele Israel stenet ham, og de oppbrente dem med ild og stenet dem.” Jos. 7, 19-25.VFM1 289.4

Herren sa til Josva at Akan ikke bare hadde tatt de tingene som han bestemt hadde pålagt dem ikke å ta, for at det ikke skulle bli lagt i bann, men han hadde stjålet, og han hadde også hyklet. Herren sa at Jeriko og hele byttet skulle brennes opp, unntatt gullet og sølvet. Det skulle tilflyte Herrens forrådshus. Seieren ved inntagelsen av Jeriko skjedde ikke ved krigføring eller ved å utsette folket for fare. Høvdingen over Herrens hær hadde ført de himmelske armeer. Krigen var Herrens. Det var han som hadde utkjempet kampen. Israels barn slo ikke et eneste slag. Seieren og æren tilhørte Herren, og byttet var hans. Han befalte at alt skulle brennes opp, unntatt gullet og sølvet, som skulle tilflyte hans forrådshus. Akan forsto godt det forbehold som var gjort, og at de skattene av gull og sølv som han hadde lyst på, var Herrens. .Han stjal fra Guds forrådshus til sin egen fordel.VFM1 290.1