Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Følgen av kritikk

    Satan har hatt stor makt over foreldres sinn gjennom deres udisiplinerte barn. Forsømmelighet er en synd som står skrevet mot mange sabbatsholdende foreldre. Snakkens og sladderens ånd er et av Satans særlige midler til å så strid, til å skille venner og til å undergrave troen på riktigheten av våre standpunkter hos mange troende. Brødre og søstre er altfor villige til å snakke om de feil og mangler som de mener finnes hos andre, og særlig hos dem som modig har båret frem de budskaper med irettesettelser og advarsler som Gud har gitt dem.VFM1 420.1

    Barna til disse klagere lytter med åpne ører og suger inn misnøyens gift. I sin blindhet lukker de på den måten igjen de dørene som fører inn til barnas hjerter. Hvor mange familier det er som krydrer sine daglige måltider med spørsmål og tvil! De kritiserer karakteren hos sine venner sønder og sammen og serverer dem som en lekker dessert. En kostelig sladderhistorie blir sendt rundt bordet med bemerkninger ikke bare fra de voksne, men også fra barna. Slik vanærer de Gud. Jesus sa: “Hva I har gjort mot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.” Matt. 25, 40. Det er derfor Kristus de nedsetter og snakker vondt om når de baktaler hans tjenere.VFM1 420.2

    Navnene til Guds utvalgte tjenere er blitt behandlet med uærbødighet og i noen tilfelle med fullkommen forakt av visse personer som har plikt på seg til å understøtte dem. Barna har ikke unngått å høre foreldrenes uærbødige bemerkninger angående de alvorlige irettesettelser og formaninger som Guds tjenere har kommet med.VFM1 420.3

    De har forstått de hånlige vittigheter og nedsettende uttalelser som tid etter annen har lydt i deres ører, og det har gjort sitt til at hellige og evige interesser i deres bevissthet har kommet til å stå på samme trinn som alminnelige verdslige gjøremål. Hvilket arbeid disse foreldre utfører ved å gjøre barna til vantro mennesker endog i deres barndom! Det er på den måten barna blir opplært til å være uærbødige og til å sette seg opp mot himmelens irettesettelse av synd.VFM1 421.1

    Hvor slike onder finnes, må åndelig forfall uunngåelig få overtaket. Slike foreldre er forblindet av fienden og undrer seg over at barna deres er så tilbøyelige til å bli vantro og til å tvile på Bibelens sannhet. De undrer seg over at det er så vanskelig å påvirke dem med moralsk og religiøs innflytelse. Hvis de hadde et klart åndelig syn, ville de snart oppdage at denne sørgelige tilstanden er følgen av deres egen innflytelse i hjemmet. Den er frukten av deres misunnelse og mistillit. Slik blir mange opplært til vantro i familiekretsen hos bekjennende kristne.VFM1 421.2

    Det er mange som finner en særlig glede i å drøfte og dvele ved virkelige eller innbilte mangler hos dem som bærer tunge ansvar i forbindelse med institusjonene innenfor Guds verk. De overser det gode som er blitt utført, og de fordelene som er oppnådd som resultat av vanskelig arbeid og urokkelig hengivenhet for saken. De fester sin oppmerksomhet ved et eller annet tilsynelatende feilgrep, et eller annet som etter at det er gjort og følgene har vist seg, etter deres mening kunne ha vært gjort på en bedre måte og med langt bedre resultater. Sannheten er imidlertid at hvis det var blitt overlatt til dem å gjøre arbeidet, ville de enten ha nektet å foreta seg noe under de foreliggende nedstemmende forhold, eller de ville ha administrert med større uforsiktighet enn det som nå er blitt gjort av dem som fulgte Guds forsyns anvisning og utførte arbeidet. Men disse ustyrlige, snakkesalige menneskene fester seg ved de mer ubehagelige sider av verket, på samme måte som mosen klynger seg til ujevnhetene i fjellet. Slike mennesker er åndelige dverger som stadig fester seg ved andres mangler og feil. Moralsk sett er de ikke i stand til å vise gode og edle handlinger, uegennyttige anstrengelser, sant heltemot og selvoppofrelse. De blir ikke edlere og mer høysinnet i sitt liv og i sine forhåpninger, mer edelmodige og kloke i sine forestillinger og planer. De utvikler ikke den nestekjærligheten som burde kjennetegne en kristens liv. De blir mer og mer degenerert for hver dag og blir mer innskrenket i sin fordom og synsmåte. Smålighet er deres element, og den atmosfæren som omgir dem, er giftig for fred og lykke.VFM1 421.3

    *****

    Kristne bør være forsiktige med sine ord. De bør aldri bringe ufordelaktige rykter fra en av deres venner til en annen, særlig ikke hvis de vet om at det er en mangel på enighet mellom dem. Det er stygt å gi uttrykk for eller å antyde at en vet en hel del om denne venn eller denne bekjente, som andre ikke kjenner noe til. Slike antydninger går videre og gjør mer ufordelaktig inntrykk enn om en åpent snakker om kjensgjerningene uten å overdrive. Hvor stor skade Kristi menighet har vært gjenstand for av slike ting! Den inkonsekvente, uforsiktige handlemåten fra medlemmenes side har gjort den helt kraftløs. Tillit er blitt forrådt av medlemmer i samme menighet, og likevel hadde de skyldige ikke i tanke å gjøre noe galt. Mangel på visdom til å velge samtaleemner har gjort stor skade.VFM1 422.1

    Samtalen bør gjelde åndelige og guddommelige emner. Men slik har det ikke vært. Hvis omgangen med kristne venner for det meste har vært brukt til utvikling av hjerte og sinn, ville det ikke være noen anger etterpå. En ville kunne se tilbake på sammenkomsten med en behagelig tilfredshet. Men hvis timene blir brukt til lett. sindig og tom tale, og den kostbare tiden blir brukt til å sønderlemme andres vandel og karakter, vil det vennskapelige samværet vise seg å bli en kilde til det som er vondt, og deres innflytelse vil bli en duft av død til død. -*VFM1 422.2

    *****

    Vi må ikke tillate forviklinger og skuffelser å ete seg inn i våre sjeler og gjøre oss irritable og utålmodige. La det ikke være noen strid, noen ond tanke eller ond tale, for at vi ikke skal synde mot Gud. Min bror, hvis du åpner ditt hjerte for avindsyke og ond mistanke, kan den Hellige Ånd ikke bli hos deg. Søk den fylden som er i Kristus. Arbeid etter hans retningslinjer. La hver tanke, hvert ord og hver handling åpenbate ham. Du trenger til daglig å bli døpt med den kjærlighet som i apostlenes dager gjorde dem alle til ett. Denne kjærlighet bringer helse til legeme, sinn og sjel. Omgi din sjel med en atmosfære som vil styrke det åndelige liv. Gjør altfor å utvikle tro, håp, frimodighet og kjærlighet. La Guds fred råde i ditt hjerte.VFM1 422.3

    *****

    Herren lever og regjerer. Snart vil han reise seg i sin majestet og fryktelig ryste jorden. Et særskilt budskap skal nå bæres ut, et budskap som skal trenge gjennom det åndelige mørke og overbevise og omvende sjeler. “Skynd deg, fly for ditt liv!” er det kallet som skal lyde til dem som lever i synd. Vi må nå gå frem med største alvor. Vi har ikke et øyeblikk å kaste bort på kritikk og anklage. De som før har gjort det, bør falle på sine knær i bønn og vokte seg for å stille sine egne ord og planer i stedet for Guds ord og planer. .VFM1 423.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents