Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Jakobs erfaring

    “Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med meg og bevare meg på denne min ferd og gi meg brød å ete og klær å kle meg med, og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud, og denne sten som jeg har reist opp som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende.” 1 Mos. 20, 22. De forhold som tilskyndet Jakob til å gi Herren et løfte, er av lignende art som dem som tilskynder menn og kvinner til å gi Herren løfter i vår tid. Han hadde ved en syndig handling oppnådd den velsignelsen som han visste var lovt ham ved Guds sikre ord. Da han gjorde dette, viste han stor mangel på tro på Guds makt til å gjennomføre sine hensikter, hvor nedslående de øyeblikkelige utsiktene enn måtte være. I stedet for å komme i den stillingen han hadde traktet etter, måtte han flykte for Esaus vrede for å redde sitt liv. Bare med en stav i hånden måtte han vandre hundrevis av kilometer gjennom et øde land. Motet hans var forsvunnet, og han var fylt med samvittighetsnag og nedtrykthet og søkte å unngå mennesker for at han ikke skulle bli oppsport av sin sinte bror. Han hadde ikke Guds fred å trøste seg med, for han var plaget av den tanken at han hadde kastet vrak på den guddommelige beskyttelse.VFM1 466.1

    Den andre dagen på hans vandring nærmer seg avslutningen. Han er trett, sulten og hjemløs og føler seg forlatt av Gud. Han vet at han selv er skyld i dette på grunn av sin egen feilaktige handlemåte. Mørke skyer av tvil slutter seg om ham, og han føler at han er en utstøtt. Hans hjerte blir fylt med en ubeskrivelig redsel, og han våger nesten ikke å be. Men så fullstendig ensom er han at han føler trang til å bli beskyttet av Gud, en følelse sterkere enn noen gang tidligere. Han gråter og bekjenner sin synd for Gud og bønnfaller ham om et eller annet synlig bevis for at han ikke helt har forlatt ham. Men hans. sorgtunge hjerte finner ingen lindring. Han har mistet all tillit til seg selv, og han er redd for at hans fedres Gud har støtt ham bort. Men i sin nåde ynkes Gud over den forlatte, sørgende mannen som tar en sten til hodepute og bare har himmelens hvelv til dekke.VFM1 466.2

    I et syn om natten ser han en hemmelighetsfull stige som med sin nederste del hviler på jorden, og som med toppen når opp over stjernenes hærskare, opp til de høyeste himler. Englebud stiger opp og ned denne stigen av strålende lys og viser ham stien som knytter jorden og himmelen sammen. Han hører en røst som fornyer løftet om miskunnhet og beskyttelse og om fremtidige velsignelser. Da Jakob våknet av sin drøm, sa han: “Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.” 1 Mos. 28, 16. Han så seg omkring som om han ventet å se de himmelske sendebud. Men hans alvorlige, undrende blikk møter bare de uklare omrissene av jordiske gjenstander og himmelhvelvingen der oppe som strålte av lysende perler. Stigen og de skinnende budbærerne var borte, og den herlige Majesteten på toppen av den kunne han bare se i fantasien.VFM1 467.1

    Jakob var fylt med ærefrykt over nattens dype stillhet og det levende inntrykk av at han var i Guds umiddelbare nærhet. Hans hjerte var fullt av takknemlighet over at han ikke var omkommet. Det ble ikke mer søvn for ham den natten. Dyp og inderlig takk blandet med hellig glede fylte hans sjel. “Morgenen etter sto Jakob tidlig opp og tok den stenen han hadde lagt under sitt hode, og reiste den opp som en minnesten, og han helte olje over den.” 1 Mos. 28, 18. Og her ga han sitt høytidelige løfte til Gud.VFM1 467.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents