Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Dumt å utsette

    Det er den rene dumhet å utsette forberedelsen for det tilkommende liv til den siste time av det nåværende liv. Det er også en stor feil å vente med å etterkomme Guds krav om gavmildhet overfor hans sak til tiden kommer da du skal overlate ditt forvalterskap til andre. De menneskene som du betror dine talenter, dine midler til, kommer kanskje ikke til å bruke dem på en så god måte som du har gjort. Hvordan tør rike mennesker likevel våge å løpe en så stor risiko!VFM1 478.2

    De som venter med å dele eiendelene sine til de skal dø, overlater dem til døden snarere enn til Gud. Mange som gjør det, handler stikk imot Guds plan slik den tydelig blir fremholdt i hans ord. Ønsker de å gjøre godt, må de gripe de gylne øyeblikk som de nå har, og arbeide med hele sin styrke som om de er redde for å gå glipp av den gunstige anledningen.VFM1 478.3

    De som forsømmer en bevisst plikt ved at de ikke retter seg etter Guds krav til dem her i livet, og som beroliger sin samvittighet med at de ved et testamente har til hensikt å dele ut sine midler etter døden, kommer ikke til å få noe velbehagelig ord av sin Mester, og heller ikke får de noen lønn. De øvde ingen selvfornektelse, men holdt egenkjærlig fast på midlene sine så lenge de kunne, og ga først slipp på dem da døden kalte dem bort. Det som mange har i tanke å utsette til døden nærmer seg, ville de, hvis de i sannhet var kristne, gjøre mens de ennå var i live. De ville hellige seg selv og sine eiendeler til Gud, og de ville være tilfreds med at de hadde gjort sin plikt. Hvis de selv oppfylte sitt testamente, kunne de personlig etterkomme Guds krav i stedet for å overføre ansvaret til andre.VFM1 478.4

    Vi bør betrakte oss som husholdere over Herrens eiendom og se på Gud som den øverste eiermannen. Til ham skal vi overlate det som tilhører ham, når som helst han måtte kreve det. Når han kommer for å ta imot sitt med renter, kommer de gjerrige til å se at i stedet for å mangfoldiggjøre de talentene som var betrodd dem, har de pådratt seg den dommen som blir uttalt over den unyttige tjeneren.VFM1 479.1

    Det er Herrens hensikt at hans tjeneres død skal bli følt som et tap på grunn av den gode innflytelsen de øvde, og de mange frivillige gaver som de med glede ga for å fylle Guds forrådshus. Gaver som blir gitt etter døden, er en ussel erstatning for godgjørenhet mens man lever. Guds tjenere bør gjøre sitt testamente hver dag ved gode gjerninger og rundhåndede gaver til Gud. De bør ikke tillate at det beløpet som blir gitt Gud, blir uforholdsmessig lite i forhold til det de bruker til eget behov. Når de daglig gjør opp sitt testamente, vil de tenke på de foretak og de venner som har den største plass i deres hjerter. Deres beste venn er Jesus. Han sparte ikke sitt eget liv for dem, men ble fattig for deres skyld for at de ved hans fattigdom kunne bli rike. Han fortjener hele hjertet, hele deres eiendom, alt hva de er og har.VFM1 479.2

    Men mange som bekjenner seg til å være kristne, venter med å etterkomme Jesu krav i livet og håner ham ved å gi ham en ubetydelig almisse når de dør. Alle som tilhører denne klassen, bør huske på at dette bedrag overfor Gud ikke er en overilet handling, men en vel overveid plan som de innleder med en erklæring at de er “ved sans og samling”. Etter at de har bedratt Guds sak i sin levetid, lar de bedraget fortsette etter sin død. Og det gjør de med det fulle samtykke av alle sine sjelsevner. Et slikt testamente slår mange seg til tåls med som en pute å hvile på i dødens stund. Deres testamente utgjør en del av deres forberedelse til døden og blir opprettet for at deres eiendeler ikke skal forstyrre dem i deres siste timer. Kan slike med glede oppholde seg ved det kravet som vil bli stilt til dem om å avlegge regnskap for deres husholdning?VFM1 479.3

    Vi må alle sammen være rike på gode gjerninger her i livet dersom vi skal sikre oss det kommende, evige liv. Når retten blir satt og bøkene åpnet, skal enhver få lønn etter sine gjerninger. Mange som har sine navn skrevet inn i menighetens medlemsprotokoll, blir i himmelens dagbok betegnet som bedragere. Og dersom disse ikke omvender seg og arbeider for Mesteren ved uegennyttig godgjørenhet, kommer de ganske sikkert til å få del i den dommen som rammer den utro husholder.VFM1 479.4

    Ofte hender det at en virksom forretningsmann blir kalt bort uten et øyeblikks varsel, og en undersøkelse viser at hans forretninger er i største uorden. Under arbeidet med å ordne hans bo går en stor del av hans formue med, om ikke det hele, til honorar for jurister, mens hans hustru, hans barn og Kristi sak blir berøvet sin del. De som er tro husholdere over Herrens midler, vet akkurat hvordan deres forretning står, og som kloke menn vil de være for beredt på enhver kritisk situasjon. Skulle det skje at deres prøvetid plutselig blir avbrutt, kommer de som skal ordne deres bo, ikke til å være stilt overfor så store vanskeligheter.VFM1 480.1

    Mange bryr seg ikke om å opprette sitt testamente så lenge de tilsynelatende er friske og sterke. Men denne forsiktighetsregelen bør våre brødre ta. De bør kjenne til sin økonomiske stilling og ikke tillate at forretningen deres kommer i uorden. De bør ordne sin eiendom på en slik måte at de kan forlate den når som helst.VFM1 480.2

    Testamenter bør stilles opp slik at de er juridisk gyldige. Etter at de er opprettet, kan de godt ligge i årevis uten å gjøre noen skade, dersom gaver fremdeles blir gitt fra tid til annen, etter som saken trenger det. Døden kommer ikke en dag tidligere, brødre, fordi dere har gjort opp deres testamente. Når dere ved et testamente overfører en av deres eiendommer til deres slektninger, sørg da endelig for at dere ikke glemmer Guds sak. Dere har fullmakt fra ham, dere er innehavere av hans eiendom, og dere bør først vise oppmerksomhet mot hans krav. Deres hustruer og barn bør selvfølgelig ikke bli etterlatt uten midler. Dere bør sørge for dem hvis de er trengende. Men før ikke inn i deres testamente en lang rekke slektninger som ikke er trengende, bare fordi det er skikk og bruk å gjøre slik.VFM1 480.3

    Husk alltid på at den egenkjærlige måten som folk i vår tid disponerer over eiendommene sine på, ikke er etter Guds plan, men menneskepåfunn. Kristne bør være reformatorer og ikke rette seg etter skikk og bruk, men opprette testamenter med en helt ny mening. La den tanken alltid være til stede at det er Herrens eiendom dere har å gjøre med. Guds vilje angående denne sak er lov. Dersom en mann hadde satt deg til å sette opp sine testamentariske bestemmelser angående sin eiendom, ville du da ikke nøye sette deg inn i arvelaternes vilje, slik at ikke det minste beløp kunne bli uriktig brukt? Din himmelske venn har betrodd deg gods og gitt deg sitt testamente angående hvordan det skal brukes. Dersom dette hans testamente blir gransket med et uegennyttig hjerte, vil det som tilhører Gud, ikke bli brukt på gal måte. Herrens sak er blitt skammelig tilsidesatt mens han har utrustet menn med tilstrekkelige midler til å møte enhver kritisk situasjon dersom de bare hadde takknemlige, lydige hjerter.VFM1 480.4

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents