Syndsbekjennelse

Vi må gjøre det klart for dem som ønsker forbønn for å bli friske, at å bryte Guds lov, enten fysisk eller åndelig, er synd, og at de for å kunne motta Guds velsignelser må bekjenne og avstå fra synd. Skriften byr oss: “Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet.” Jak 5: 16. Når noen ber om forbønn, så fortell dem noe slikt som dette: “Vi kan ikke lese hjerter eller vite hvilke hemmeligheter du har skjult i ditt liv. Dette er noe bare du selv og Gud kjenner til. Dersom du angrer dine synder, så er det din plikt å bekjenne dem.” Hemmelige synder må bekjennes for Kristus, den eneste mellommann mellom Gud og mennesker. For “hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige”. l Joh 2:1. Enhver synd er en urett mot Gud, som vi må bekjenne for ham gjennom Kristus. Enhver åpenlys synd bør en bekjenne åpenlyst. Har en begått urett mot et medmenneske, bør en gjøre det godt igjen. Dersom noen som søker.å vinne helsen tilbake, har gjort seg skyldig i ond tale eller sådd splid i hjemmet, i nabolaget eller i menigheten og vært årsak til fiendskap og strid, eller dersom de ved sitt dårlige eksempel har ledet andre til å synde, så må alt slikt bekjennes for Gud og for dem en har gjort urett mot. “Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” l Joh 1:9.HOL 175.4

Når de syke har gjort opp for sin synd, vil vi kunne stå fram for Gud i stille tro med deres behov, slik som Ånden måtte vise oss. Han kjenner hvert menneske ved navn og har omsorg for hver enkelt, som om det ikke var noen andre på denne jorden han gav sin elskede Sønn for. Fordi Guds kjærlighet er så stor og så urokkelig, bør vi oppmuntre de syke til å sette sin lit til ham og være ved godt mot. Hvis de er engstelige for sin egen tilstand, fører det bare til svekkelse og sykdom. Hadde de bare hevet seg opp over det som er dystert og trist, ville de ha langt større utsikter til å komme seg, for “Herrens øye ser til dem ... som venter på hans miskunn”. Sal 33:18. .HOL 176.1

Når vi ber for de syke, bør vi huske at “vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det”. Rom 8:26. Vi vet ikke om den velsignelsen vi ønsker, blir til det beste for oss eller ei. Derfor bør. bønnene våre alltid inneholde denne tanken: “Herre, du kjenner alt som ligger skjult i hjertet. Du kjenner disse menneskene. Jesus, som er deres talsmann, gav sitt liv for dem. Hans kjærlighet til dem er større enn hva vår noen sinne kan bli. Hvis det kan være til din ære og til beste for de syke, så ber vi derfor om at de må bli friske. Dersom det ikke er din vilje at de skal bli bra, så ber vi om at din nåde må trøste dem, og at ditt nærvær må holde dem opp i deres lidelser.”HOL 176.2

Gud kjenner utfallet fra begynnelsen av. Han kjenner alles hjerter. Han leser hver hemmelighet tanke. Han vet om de som det blir holdt forbønn for, vil være i stand til å utholde de prøvelser som de kommer til å møte om de skulle bli friske igjen. Han vet om deres liv kommer til å bli til velsignelse eller forbannelse for dem selv og verden for øvrig. Dette er en av grunnene til at vi når vi ber for de syke, skulle si: “La ikke min vilje skje, bare din.” Luk 22:42. Jesus føyde til disse ord ene, som forteller at han bøyde seg for Guds vilje og visdom da han i Getsemane bad: “Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Mat 26:39. Og dersom han som er Guds Sønn kunne si dette, hvor mye mer passer ikke disse ordene da på dødelige, feilende menneskelepper!HOL 177.1

Det eneste riktige ville være å legge fram våre ønsker for vår allvise himmelske Far, og så i fullkommen tillit overlate alt til ham. Vi vet at Gud hører oss dersom vi ber etter hans vilje. Men det er ikke riktig å være påtrengende i våre bønner uten å være villig til å bøye av. Våre bønner må ikke ta form av befaling, men av forbønn.HOL 177.2

Det finnes tilfeller da Gud bestemt virker ved sin guddommelige kraft for å helbrede mennesker. Men ikke alle syke blir helbredet. Det er mange som blir lagt til hvile i troen på Jesus. På øya Patmos ble Johannes bedt om å skrive: “Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, så sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem.” Åp 14:13. Dette forteller oss at dersom noen ikke får helsen sin tilbake, så må vi ikke av den grunn beskylde dem for mangel på tro.HOL 177.3

Vi har alle et ønske om at våre bønner må bli besvart øyeblikkelig og direkte, og vi blir fristet til å bli mismodige når svaret blir utsatt eller det kommer på en fordekt måte. Men Gud er for vis og god til at han alltid besvarer bønnene våre akkurat på den tiden og på den måten vi ønsker det. Han vil gjøre noe mer og bedre for oss enn bare å oppfylle ønskene våre. Og fordi vi kan stole på hans visdom og kjærlighet, bør vi ikke be ham om å rette seg etter vår vilje, men heller prøve å sette oss inn i og følge hans plan. Våre ønsker og interesser bør settes til side for hans vilje. Slike erfaringer som prøver vår tro, er til det beste for oss. De viser om vår tro er sann og oppriktig og bygger på Guds ord alene, eller om den er avhengig av omstendigheter og derfor usikker og foranderlig. Troen blir styrket ved at den blir prøvet. Vi må la tålmodigheten utføre sitt fullkomne arbeid, idet vi husker at Skriften gir dyrebare løfter til dem som venter på Herren.HOL 177.4

Ikke alle skjønner disse prinsippene. Mange som ønsker å få del i ,Herrens helbredende nåde, mener at de må ha et direkte og hurtig svar på sine bønner, for ellers er deres tro for svak. Derfor bør de som er svekket av sykdom, bli rettledet på en forstandig måte, slik at de kan gå forsiktig fram. De må ikke forsømme sine plikter overfor dem som måtte overleve dem, eller unngå å bruke naturens egne midler for å vinne helsen tilbake.HOL 178.1

Vi står ofte i fare for å gjøre feil her. .Fordi de tror at de skal bli helbredet som svar på bønn, er noen redde for å gjøre noe som kan tolkes som om de mangler tro. Men de bør ikke unngå å ordne sine saker slik de ville ha gjort om de forventet at døden skulle rive dem bort. De skal heller ikke være redde for å tale oppmuntrende eller gi råd som de ville ønske å gi i avskjedens stund.HOL 178.2

De som søker helbredelse ved bønn, må ikke unnlate å bruke de legemidlene som står til rådighet. En fornekter ikke sin tro om en gjør bruk av de midlene som Gud har gitt for å stille smerte og hjelpe naturen i arbeidet for å helbrede. Det er ikke å fornekte sin tro å samarbeide med Gud og stille seg under slike forhold som er gunstige for helbredelsen. Gud har overlatt til oss å tilegne oss kunnskap om livets lover. Denne kunnskapen ligger innenfor vår rekkevidde for at vi skal bruke den. Vi bør gjøre bruk av ethvert middel som kan hjelpe oss til å vinne helsen tilbake, ved at vi utnytter enhver mulig fordel og arbeider i harmoni med naturlovene. Når vi har .bedt om at den syke må bli frisk, kan vi arbeide med enda større styrke og takke Gud for at vi kan samarbeide med ham og be om hans velsignelse over de midlene han har gitt oss.HOL 178.3

Guds ord går god for at det er i orden å bruke legemidler. Hiskla, Israels konge, var syk, og Guds profet kom med beskjed om at han snart skulle dø. Da ropte han til Herren, og Herren hørte sin tjener og fortalte ham at det skulle legges femten år til hans levetid. Nå kunne jo et ord fra Gud ha helbredet Hiskia umiddelbart, men det ble gitt særskilte anvisninger: Jesaja sa at de skulle hente en fikenkake og legge den på byllen, så han kunne leve.” Jes 38:21.HOL 179.1

En gang spyttet Jesus på jorden, laget en deig av spyttet og smurte deigen på øynene til en blind mann. Han sa til ham: “Gå og vask dig i dammen Siloa! ... Han gikk da bort og vasket seg, og kom tilbake seende.” Joh 9:7. Denne helbredelsen kunne bare skje ved hjelp av Den Store Leges kraft, men allikevel gjorde Jesus bruk av naturens enkle legemidler. Selv om han ikke gikk god for bruk av alle slags giftige medikamenter, så godkjente han at det ble brukt enkle naturlige legemidler.HOL 179.2

Når vi har bedt om at den syke må bli frisk, så la oss bevare tilliten til Gud, uansett hva utfallet måtte bli. Dersom vi skulle miste. en av våre kjære, så la oss ta imot det bitre begeret i forvissningen om at det er Faderens hånd som holder det opp til vare lepper. Men skulle den syke bli helbredet, så må vi ikke glemme at den som har tatt imot Guds helbredende nåde, blir stilt under nye forpliktelser overfor Skaperen. Da de ti spedalske ble renset, var det bare en som vendte tilbake og gav Jesus ære. La ingen av oss være som de tankeløse ni, som ikke lot sine hjerter bli berørt av Guds barmhjertighet. “All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.” Jak l: 17.HOL 179.3