Bibelske behandlingsprinsipper

De som vil gjenvinne og bevare sin helse, kan finne en lærdom i disse ordene i Skriften: “Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden.” Ef 5: 18. En kan ikke finne sann helbredelse eller en forfriskning for sjel og legeme gjennom opphisselse eller forglemmelse på grunn av unaturlige eller usunne stimuli, heller ikke ved å tilfredsstille lavere lyster og lidenskaper. Blant de syke er det mange som er uten Gud og uten håp. De lider under utilfredsstilte lyster og unaturlige lidenskaper; og deres egen samvittighet fordømmer dem. De mister taket på dette livet og har ikke noe håp om å få del i det kommende. De som pleier slike syke, må ikke tro at det er til gagn for pasientene om de tillater dem å gi seg hen til disse tomme, opphissende nytelsene. Det er jo disse som har vært deres forbannelse. Den hungrende og tørstende sjel vil fortsatt hungre og tørste så lenge den søker tilfredsstillelse på denne måten. De som drikker av selvtilfredsstillelsens kilde, blir bedratt. De forveksler styrke med munterhet, og når stimulansen er slutt, er det også slutt på den opprømte stemningen, og de er overlatt til misnøye og motløshet.HOL 191.1

Varig fred og sann åndelig hvile har bare en kilde. Det var denne Kristus talte om da han sa: “Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!” Mat 11 :28. “Fred etterlater jeg der, Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere.” Joh 14:27. Denne freden er ikke noe som han gir uavhengig av seg selv. Den er i Kristus, og vi kan bare motta den ved å ta imot ham.HOL 191.2

Kristus er livets kilde. Mange trenger å få en klarere forståelse om ham. De trenger på en tålmodig og vennlig, men allikevel alvorlig måte å bli undervist om hvordan de helt må åpne seg for himmelens helbredende innflytelse. Når Guds kjærlighets sollys får opplyse de mørke rom i sjelen, vil den hvileløse uro og mangel på tilfredshet forsvinne, og en tilfredsstillende glede vil gi sinnet kraft og kroppen helse og styrke.HOL 191.3

Vi lever i en verden full av lidelse. Vanskeligheter, prøvelser og sorger venter oss overalt på veien til vårt himmelske hjem. Men det er mange som gjør livets byrder dobbelt så tunge fordi de stadig går og venter på vanskeligheter. Dersom de møter motgang og skuffelser, tror de at alt går galt, at deres lodd i livet er hardere enn alle andres, og at de ganske sikkert kommer til å lide nød. På denne måten fører de elendighet over seg selv og kaster en skygge på alle omkring seg. Selv livet blir en byrde for dem. Men slik behøver det ikke være. Det vil koste dem bevisste anstrengelser for å få tankene inn på nye spor, men det er mulig med en slik forandring. Deres lykke både i dette livet og i det kommende er avhengig av at de fester blikket på det som er lyst og oppmuntrende. De må slutte å se på det mørke bildet, som allikevel bare er innbilt, men feste blikket på de velsignelsene Gud bar strødd på deres sti helt fram mot det usynlige og evige.HOL 192.1

Gud har sørget for hjelp til hver eneste prøve. Da Israel under ørkenvandringen kom til Maras bitre vann, ropte Moses til Herren. Gud gav dem ikke noe nytt legemiddel, men gjorde dem oppmerksomme på det som allerede var for hånden. En busk han hadde skapt, skulle kastes i ilden for at vannet skulle bli rent og friskt. Da dette var gjort, drakk folket av vannet og ble forfrisket. Dersom vi søker Kristus, vil han hjelpe oss i enhver prøvelse. øynene våre vil bli åpnet for de løfter om helbredelse som er skrevet ned i hans ord. Den Hellige Ånd vil lære oss hvordan vi kan gjør oss nytte av enhver velsignelse som kan være motgift mot sorg. Vi kan finne en legende gren mot enhver bitter drikk som blir løftet opp mot våre lepper.HOL 192.2

Ingen behøver å gi etter for mismot og fortvilelse. Det kan hende at Satan kommer til deg med sine onde antydninger som: “Du er et håpløst tilfelle. Du er helt fortapt.” Men det er håp for deg i Kristus. Gud krever ikke at vi skal vinne seier i egen styrke, men han ber oss om å komme tett inn til ham. Samme hvilke vanskeligheter som gjør vår sjel og vårt legeme tungt, så ønsker han å sette oss fri.HOL 193.1

Han som tok på seg menneskets natur, forstår å ha sympati med mennesker i deres lidelser. Det er ikke bare det at Kristus kjenner hver eneste sjel og de behov og prøvelser hver enkelt har, men han kjenner også enhver omstendighet som plager og gjør det vanskelig for oss. Hans hånd er strakt ut i øm medfølelse til alle av hans barn som lider. De som lider mest, er gjenstand for hans største medynk og sympati. Han har medlidenhet med oss i våre skrøpeligheter, og han ønsker at vi skal legge alle sorger og bekymringer ned ved hans føtter og la dem bli der.HOL 193.2

Det er ikke klokt av oss å se på oss selv og dvele ved våre egne følelser. Dersom vi gjør det, kommer fienden til oss med vanskeligheter og fristelser som svekker troen og tar motet fra oss. Å være opptatt av vårt eget indre og gi etter for egne følelser er det samme som å nære tvil, og det vil bare føre oss ut i vanskeligheter. Vi må se bort fra oss selv og feste blikket på Jesus.HOL 193.3

Når fristelser kommer over deg, når bekymring, uro og mørke synes å omslutte sjelen din, så søk det stedet du sist så lyset. Hvil i Kristi kjærlighet og under hans beskyttende omsorg. Når synden kjemper om herredømmet i hjertet, når syndeskylden tynger sjelen og trykker samvittigheten, når uro formørker sinnet, så husk da at Kristi nåde er nok til å underkue synden og drive mørket på flukt. Når vi går i samfunn med Frelseren, kommer vi inn på fredens enemerker.HOL 193.4