Fem byggbrød metter en stor folkemengde

Hele dagen hadde folket flokket seg om Kristus og disiplene hans der han stod ved strandbredden og underviste. De hadde lyttet til nådens ord, så enkle og tydelige at de var som Gileads balsam for sjelene deres. Med sine guddommelige hender hadde han helbredet og brakt helse til syke og liv til døende. Dagen hadde vært for dem som himmel på jord, og de tenkte slett ikke på hvor lenge det var siden de hadde spist. Solen sank i vest, men folket ble bare værende:Til slutt gikk disiplene til ham og bad ham innstendig om at han for folkets egen skyld måtte sende dem bort. Mange var kommet langveis fra og hadde ikke spist siden tidlig på morgenen, og det var ikke noe mat å få kjøpt i byene og landsbyene i nærheten. Allikevel sa Jesus: “Dere skal gi dem mat!” Mat 14:16. Så vendte han seg til Filip og sa: “Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å ete?” Joh 6:5.HOL 31.2

Filip så utover menneskehavet og tenkte på hvor umulig det ville være å forsyne denne store mengden med mat. Han svarte at to hundre denarer ikke ville være nok til at hver av dem kunne få litt.HOL 31.3

Jesus spurte hvor mye mat som fantes blant mengden. “Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker. Men hva er det til så mange?” svarte Andreas. Jesus bad dem bringe dette til ham. Så bød han disiplene at de skulle få folket til å sette seg ned i gresset. Da dette var gjort, tok han “de fem brød og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp stykkene som ble til overs - tolv kurver fulle.” Mat 14: 19,20.HOL 31.4

Selv om det var ved et guddommelig mirakel Jesus mettet denne store mengden, er det verd å legge merke til hvor enkel den maten han satte fram for folket, var - bare fisk og byggbrød, som var hverdagskosten for fiskerbefolkningen i Galilea.HOL 32.1

Kristus kunne ha dekket et rikt måltid for folket, men om han hadde gitt dem mat bare for at de skulle få tilfredsstilt appetitten sin, ville det ikke ha gitt dem noen god lærdom. Kristus ønsket å bruke dette miraklet for å lære folket noe om det å leve enkelt. Hvis menneskene i dag hadde enkle vaner og levde i harmoni med naturens lover, slik Adam og Eva gjorde i begynnelsen, ville det ha vært mer enn nok mat til alle på jorden. Men egoisme og sløseri har brakt synd og elendighet inn i verden, slik at noen lever i overflod, men andre lider stor nød.HOL 32.2

Jesus forsøkte ikke å vinne folk ved å fore dem med luksus. Den store menneskeskaren var utmattet og sulten etter en lang og spennende dag, og det enkle måltidet var for dem en forsikring både om hans kraft og hans ømme omsorg for dem når det gjaldt deres daglige behov. Frelseren har ikke lovt sine etterfølgere den luksus som en kan finne i denne verden. Deres lodd kan bli fattigdom. Men de har hans ord på at de skal få det de trenger, og han har gitt løfte om noe som er bedre enn alle jordiske goder, nemlig den trøst som ligger i forsikringen om at han alltid vil være med dem.HOL 32.3

Etter at folket hadde spist seg mette, var det enda en del mat til overs. Jesus sa til disiplene: “Sank sammen stykkene som er blitt til overs, slik at ingenting går til spille!” Joh 6:12.1 disse ordene lå det mer enn bare å samle maten i kurvene. Det lå en dobbel lærdom i dette. Ingenting må sløses bort. Vi må ikke kaste vekk noe som kan være til velsignelse. Vi må ikke forsømme noe som kan være til hjelp for andre mennesker. Alt som kan lindre menneskers behov, bør vi ta vare på. Og med like stor interesse bør vi samle det himmelske brød som kan stille åndelige behov. Vi skal leve ved hvert Guds ord. Ingenting av det Gud har talt, må vi gå glipp av. Vi må ikke forsømme et eneste ord som angår vår evige frelse. Ikke ett ord må falle unyttig til jorden.HOL 33.1

Miraklet med brødene lærer oss å stole på Gud. Da Jesus mettet de fem tusen, var det ikke mat å oppdrive. Tilsynelatende hadde han ingen midler til rådighet. Der var han ute i ørkenen med fem tusen menn foruten kvinner og barn. Det var ikke han som hadde invitert mengden til å følge ham dit. De var kommet uten noen innbydelse eller uten noen ordre, men bare fordi de var ivrige etter å være der han var. Men han visste at de måtte være sultne og utmattet etter at de hadde lyttet til hans undervisning en hel dag. De var langt hjemmefra, og natten var ikke langt unna. Mange av dem hadde ikke penger å kjøpe mat for. Han, som for deres skyld hadde fastet i førti dager ute i ørkenen, ville ikke tillate dem å reise sultne hjem.HOL 33.2

Gud hadde ledet Jesus dit han var, og han stolte på at hans himmelske Far ville sørge for det som var nødvendig. Når vi kommer i vanskeligheter, må også vi lære å stole på Gud. I enhver prøvelse må vi søke hjelp hos ham som har ubegrensede hjelpemidler til rådighet.HOL 33.3

I dette miraklet mottok Kristus fra sin Far, gav det til sine disipler, som gav det til folket, som gav til hverandre. Slik vil alle som har samfunn med Kristus, ta imot livets brød fra ham og dele det ut til andre.HOL 33.4

Da disiplene hørte Frelserens ordre: “Dere skal gi dem mat”, så de alle slags vanskeligheter for seg. De spurte om de skulle gå til byene og landsbyene og kjøpe mat, men hva sa Jesus? “Dere skal gi dem mat.” Disiplene brakte alt de hadde til Jesus, men han inviterte dem ikke til å spise. Han bad dem gi til folket. Maten ble mangfoldiggjort i hendene hans, og hver gang disiplene rakte hendene ut til Jesus, fylte han dem. Den lille porsjonen var nok til alle. Først da mengden var blitt mettet, spiste disiplene sammen med Jesus den dyrebare maten som var gitt dem fra himmelen.HOL 33.5

Vi har så lett for å miste motet når vi ser all nød blant fattige, lidende og uvitende. Vi spør: Hva kan vi med våre små hjelpemidler og vår lille styrke utrette for å avhjelpe denne fryktelige nøden? Skal vi ikke heller vente til noen større og sterkere tar seg av saken, eller overlate den til en eller annen organisasjon? Kristus sier: “Dere skal gi dem mat.” La oss bruke de midler, den tid og de evner vi har. Bring byggbrødene til Jesus.HOL 34.1

Om du ikke skulle eie nok til å mette tusener, så har du kanskje nok til å mette en. I Kristi hånd kan det bli nok til mange. Gjør som disiplene: Gi hva du har. Kristus vil mangfoldiggjøre gaven. Om vi er oppriktige og tillitsfulle, vil han belønne oss. Det som tilsynelatende bare var noen fattige smuler, vil vise seg å være et rikt festmåltid.HOL 34.2

“Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse. ... Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning. Som skrevet er:HOL 34.3

Han strødde ut, han gav til de fattige. Hans rettferdighet blir til evig tid.HOL 34.4

Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det maogedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet. Og så skal dere bli rik på alle ting, til oppriktig godhet.” 2 Kor 9:6-11.HOL 34.5