Ekteskapet

Han som gav Eva til Adam som medhjelper, utførte sitt første mirakel ved en bryllupsfest. I festsalen, hvor slekt og venner gledet seg sammen, begynte Jesus sin offentlige virksomhet. Slik godkjente han ekteskapet og anerkjente det som den institusjon han selv hadde innstiftet. Han bestemte at menn og kvinner skulle forenes i hellige ekteskap for å grunnlegge familier, og medlemmene av disse familiene skulle krones med heder og bli anerkjent som medlemmer av den himmelske familie. Kristus hedret ekteskapet ved å gjøre det til et symbol på forholdet mellom ham og de frelste. Han er selv brudgommen. Bruden er menigheten, hans utvalgte, og om denne sier han: “Alt er fagert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noen lyte på deg.” Høys 4:7.HOL 270.1

“Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den ... at den kunne være hellig og ulastelig. Slik skylder også mennene å elske sine hustruer.” Ef 5:25-28.HOL 270.2

Familiebåndet er det næreste, det ømmeste og det helligste av alle jordiske bånd. Det er beregnet på å skulle være til velsignelse for menneskene, og det er til velsignelse for alle som går inn i ekteskapet med forstand, i gudsfrykt og med den nødvendige forståelsen av det ansvar ekteskapet medfører. De som tenker på å gifte seg, bør også tenke på hvilken karakter og innflytelse som kommer til å prege det hjemmet de legger grunnvollen til. Barnas velferd i denne verden og den lykke de kan få oppleve i den kommende, er i stor grad avhengig av dem. De bestemmer i avgjørende grad både det fysiske og det moralske preg som de små skal bære. Hele samfunnets tilstand er avhengig av hjemmets karakter, og hver eneste families innflytelse virker enten høynende eller fornedrende.HOL 270.3

Når en velger en livsledsager, bør en se etter det som kan være til fysisk, mental og åndelig nytte for foreldre og barn slikt som kan sette dem i stand til å være til velsignelse for med mennesker og til ære for Skaperen.HOL 271.1

Før unge menn og kvinner tar på seg det ansvar som ekteskapet medfører, burde de ha erfaring fra det praktiske liv som kan gjøre dem skikket til a bære ekteskapets plikter og byrder. Tidlige ekteskap er ikke a anbefale. En forbindelse som er så betydningsfull som ekteskapet, som er så vidtrekkende i sine følger, må en ikke forhaste seg med å gå inn i uten å være tilstrekkelig forberedt og før mentale og fysiske krefter er ferdig utviklet.HOL 271.2

Det kan være at de som gifter seg ikke har noen jordisk rikdom, men de bør eie en velsignelse som er langt større, nemlig god helse. I de fleste tilfeller bør det heller ikke være for stor aldersforskjell. Hvis en ikke tar hensyn til denne regelen, kan resultatet bli stor skade på helsen til den yngste av de to, og ofte får ikke barna nødvendig fysisk og mental styrke. De kan ikke av en gammel far eller mor få den hjelp og omsorg som deres unge liv med rette har krav på, og dessuten kan den ene av foreldrene bli revet bort av døden akkurat i en tid da barna aller mest trenger kjærlighet og ledelse.HOL 271.3

Det er bare i Kristus at en trygt kan inngå en ekteskapspakt. Menneskelig kjærlighet må knytte sine aller næreste bånd gjennom guddommelig kjærlighet. Bare der Kristus rår trives deu dype, sanne og uselviske hengivenheten.HOL 271.4

Kjærlighet er en dyrebar gave fra Jesus. Ren og hellig hengivenhet er ikke en følelse, men et prinsipp. De som blir drevet av sann kjærlighet, handler verken ufornuftig eller blindt. De blir ledet og undervist av Den Hellige Ånd og elsker Gud over alt annet og sin neste som seg selv.HOL 271.5

De som har planer om å gifte seg, bør veie enhver følelse og merke seg utviklingen av karaktertrekk hos den de tenker å knytte sin livsskjebne til. Hvert skritt i retning av ekteskap bør være preget av sømmelighet, enkelhet, oppriktighet og en fast bestemmelse om å ære Gud og gjøre hans vilje. Ekteskapet har konsekvenser både for dette livet og livet etterpå. En oppriktig kristen vil aldri legge planer som ikke Gud kan godkjenne.HOL 272.1

Dersom du er velsignet med gudfryktige foreldre, så søk råd hos dem. Legg fram for dem ditt håp og dine planer, og ta imot den undervisning deres livserfaring har lært dem. Da vil du unngå mange sorger. Og framfor alt: Gjør Kristus til din rådgiver.HOL 272.2