Troens makt

“Om jeg bare får røre ved kappen hans, så blir jeg helbredet.” Mat 9:21. Det var en stakkars kvinne som sa dette - en kvinne som i tolv år hadde lidd av en sykdom som hadde gjort hele livet hennes til en plage. Hun hadde brukt alt hun eide på leger og medisiner, bare for å bli fortalt at hennes sykdom var uhelbredelig. Men da hun fikk høre om Den Store Lege, fikk hun nytt håp. Hun tenkte med seg selv at dersom hun bare kunne komme ham nær nok så hun fikk snakke med ham, så kunne hun kanskje bli helbredet.HOL 40.1

Kristus var på vei hjem til Jairus, den jødiske rahbineren som hadde tryglet ham om å komme og helbrede datteren sin. “Min datter ligger på det siste. Kom og legg hendene på henne, for at hun kan bli helbredet og leve,” (Mark 5:23) var den sønderknuste mannens bønn. Disse ordene hadde rørt ved Kristi ømme hjerte, og straks drog han hjem sammen med synagogeforstanderen.HOL 40.2

Det gikk ikke fort, for folkemassen presset på fra alle sider. Mens han banet seg vei gjennom mengden, kom han til det stedet hvor den syke kvinnen stod. Forgjeves hadde hun flere ganger prøvd å komme nær ham. Nå var endelig anledningen der, men hun kunne ikke få seg til å snakke til ham. Hun ville heller ikke hindre ham på noen måte, for hun så at det gikk sakte nok som det allerede var, men hun hadde hørt at en kunne bli helbredet bare ved å røre ved klærne hans. Hun var redd for å gå glipp av denne enestående muligheten til å bli frisk, så hun presset seg fram og sa til seg selv: “Om jeg bare får røre ved kappen hans, så blir jeg helbredet.”HOL 40.3

Kristus kjente hver tanke hun hadde, og han presset seg fram til der hun stod. Han forstod hennes store nød, og han hjalp henne til å øve tro.HOL 41.1

Idet han gikk forbi, strakte hun seg fram og klarte så vidt å røre ved kanten av kappen hans. I samme øyeblikk visste hun at hun var blitt helbredet. I den ene berøringen var hele hennes tro samlet, og all hennes svakhet og smerte forsvant øyeblikkelig. Hun følte med en gang en elektrisk strøm som gikk gjennom hver eneste fiber i kroppen hennes. Hun var overbevist om at hun hadde fått en fullkommen helse. “Hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.” Mark 5:29.HOL 41.2

Den takknemlige kvinnen ønsket å uttrykke hvor glad hun var for hva Den Store Lege hadde gjort for henne, han som hadde utrettet mer ved en eneste berøring enn hva andre leger hadde klart gjennom tolv lange år, men hun hadde ikke mot til å si noe. Med takknemlighet i hjertet forsøkte hun å trekke seg unna folkemassen. Men med ett stoppet Jesus, så seg om og spurte: “Hvem var det som rørte ved meg?”HOL 41.3

Peter stirret forundret på ham og svarte: “Mester! Folkemengden trykker og trenger deg jo! Men Jesus sa: Noen rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.” Luk 8:45,46. Han kunne skjelne mellom den som berørte ham i tro, og dem som tilfeldig kom borti ham i den likegyldige folkemassen. Det var en som hadde berørt ham av en spesiell grunn og fått svar.”HOL 41.4

Kristus stilte ikke dette spørsmålet fordi han ikke selv visste hvem det var. Han ville lære folket, disiplene og denne kvinnen noe. Han ønsket å vekke håp hos dem som led. Han ville vise at det var kvinnens tro som hadde helbredet henne. Han ønsket å trekke fram den tillit hun hadde vist. Det var Gud som skulle bli æret gjennom den takknemlige bekjennelsen hun gav. Kristus ville ha henne til å forstå at han satte pris på den handling hun hadde utført i tro. Han ville ikke at hun skulle gå av sted bare med en halv velsignelse. Han ville at hun skulle vite at han kjente til hennes lidelser, at han var fylt av en øm kjærlighet, at han satte pris på hennes tro på at han var i stand til å frelse hver og en som kommer til ham. Kristus så på kvinnen og spurte igjen hvem som hadde rørt ved ham. Da hun skjønte at det var forgjeves å forsøke å skjule seg, kom hun skjelvende fram og kastet seg ned for føttene hans. Hun gråt av glede da hun, mens hele folket hørte på, fortalte hvorfor hun hadde rørt ved kappen hans, og hvordan hun var blitt helbredet med en gang. Hun var redd for at hun hadde spottet Gud da hun rørte ved klærne hans, men han bebreidet henne ikke. Nei, han gav henne anerkjennelse, og hans ord kom fra et mildt og kjærlig hjerte som var fylt av sympati overfor alle lidelse blant mennesker. “Datter,” sa han, “din tro har frelst deg. Gå bort i fred!” Vers 48. Tenk deg hvor oppmuntrende disse ordene måtte være for henne. Nå trengte ikke frykten for at hun hadde vært til anstøt, formørke hennes glede.HOL 41.5

Den nysgjerrige flokken som trykte seg sammen omkring Jesus, merket ikke noen livgivende kraft. Men den syke kvinnen som berørte ham i tro, ble helbredet. Slik er det også på det åndelige området - en tilfeldig berøring er forskjellig fra å berøre i tro. Å tro på Kristus som verdens frelser kan ikke i seg selv bringe legedom til sjelen. Å tro til frelse er ikke bare å innrømme at evangeliet er sant. En sann tro er den som tar imot Kristus som en personlig frelser. Gud gav sin enbårne Sønn for at jeg ved å tro “på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv,“. Når jeg lyder Kristi ord og kommer til ham, må jeg tro at jeg får del i hans frelsende nåde. Det liv jeg nå lever, må jeg leve “i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg”. Gal 2:20.HOL 42.1

Det er mange som setter likhetstegn mellom tro og mening. Frelsende tro er en handling, der de som tar imot Kristus, underskriver et paktsforhold med Gud. En levende tro betyr større styrke, en fortrolig tillit, som gjør at sjelen ved Kristi nåde blir til en seirende makt.HOL 43.1

Troen er en mektigere seierherre enn døden. Hvis en kan få den syke til å feste blikket på Den Store Lege, ville vi kunne se store resultater. Det ville bringe liv til kropp og sjel.HOL 43.2

I arbeidet for dem som ligger under for dårlige vaner, skal en ikke fortelle dem om den fortvilelse og ødeleggelse som venter dem, men heller få deres blikk vendt mot Jesus. Få dem til å se fram til herligheten i himmelen. Dette vil gjøre bedre for både kropp og sjel enn all den gru og redsel som ofte blir lagt fram for de hjelpeløse og tilsynelatende håpløse,HOL 43.3