Prøvelsens skole
Å leve et slikt liv og å øve en slik innflytelse koster for hvert eneste steg anstrengelser, selvoppofrelse og disiplin. Mange mister så lett motet i sitt kristenliv fordi de ikke forstår dette. Mange som oppriktig vier sitt liv til tjeneste for Gud, blir overrasket og skuffet over å oppdage at de mer enn noen gang før møter hindringer og blir rammet av prøvelser og vanskeligheter. De ber om å få del i Kristi karakter, om å bli skikket til å arbeide for Herren, og så møter de omstendigheter som synes å lokke fram alt det onde i deres natur. De oppdager feil som de ikke engang mistenkte seg selv for å ha. De spør som Israel i gammel tid: “Hvis Gud leder oss, hvorfor kommer da alle disse tingene over oss.HOL 358.1
Det er fordi Gud leder dem at alt dette kommer over dem. Prøvelser og hindringer er de metodene Gud har valgt for å opplære mennesket, og han har satt dem som betingelser for at man skal lykkes i sin tjeneste. Han som leser menneskenes hjerter, kjenner deres karaktertrekk bedre enn dem selv. Han set at noen har evner og muligheter som, om de ble riktig styrt, kunne bli brukt til å fremme hans arbeid. I sin visdom setter han disse personene i forskjellige situasjoner og ulike omstendigheter, slik at de kan oppdage i sin karakter de mangler som har vært skjult for dem selv. Han gir dem anledning til å rette på disse manglene og å gjøre seg skikket til tjeneste for ham. Ofte tillater han prøveIsens ild å ramme dem, slik at de kan bli renset.HOL 358.2
Det faktum at vi blir kalt til å møte prøvelser, viser at Herren Jesus ser i oss noe verdifullt som han ønsker å utvikle. Dersom han ikke så i oss noe som kunne bli brukt til å herliggjøre hans navn, ville han ikke ha brukt tid på å rense oss. Han kaster ikke verdiløse steiner inn i smelteovnen. Det er den verdifulle malmen han renser. Smeden legger jern og stål inn i ilden for å teste hvor godt metall det er. Herren tillater at hans utvalgte får smake prøvelsens ild for å teste hvilket sinn de eier, og om de kan bli omdannet til å arbeide for ham.HOL 359.1
Pottemakeren tar leiren og former den slik han ønsker. Han knar den og arbeider med den. Han river den fra hverandre og presser den sammen igjen. Han væter den og tørker den. Han lar den ligge en stund uten å røre den. Når den er blitt så smidig som mulig, fortsetter han arbeidet med å lage et kar av den. Han gir det form, og på dreiehjulet pusser og polerer han det. Han tørker det i solen og baker det i ovnen. Slik blir det et brukbart kar. På samme måte ønsker den store pottemakeren å forme og danne oss. Og på samme måten som leiren er i pottemakerens hender, skal vi være i Guds hender. Vi skal ikke forsøke selv å gjøre pottemakerens arbeid. Vår oppgave er å tillate Mesteren å forme oss.HOL 359.2
“Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart.” I Pet4:12,13.HOL 359.3
I fullt dagslys og når lyden av andre stemmer høres, vil ikke fuglen i buret lære den sangen som dens eier prøver å lære den. Den lærer seg en tone der og en strofe der, men noen sammenhengende melodi blir det aldri. Så dekker eieren buret til og setter det på et sted der fuglen må lytte til den ene sangen den skal lære å synge. I mørket prøver den å synge denne sangen om og om igjen til den har lært den, og så bryter den ut i en fullkommen melodi. Så blir fuglen tatt fram, og siden kan den alltid synge denne sangen i lyset. Slik behandler Gud sine barn. Han har en sang han vil lære oss, og når vi har lært den i prøvelsens skygger, vil vi kunne synge den alltid siden.HOL 360.1
Mange er misfornøyde med sin livsgjerning. Det kan være at miljøet omkring dem er lite tiltalende. Deres tid er opptatt med alminnelig arbeid, mens de mener at de er skikket til å bære større ansvar. Ofte føler de at deres anstrengelser ikke blir verdsatt, eller at de er uten frukt. De synes at deres framtid er usikker.HOL 360.2
La oss huske at selv om vi kanskje ikke selv har valgt det arbeidet vi utfører, så skal vi akseptere det som noe Gud har valgt for oss. Enten vi liker det eller ikke, skal vi utføre den plikten som ligger oss nærmest. “Alt det din hånd er i stand til å gjøre, gjør det med all din kraft! For det finnes verken gjerning eller planer eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går.” Pred 9: 10.HOL 360.3
Dersom Herren ønsker at vi skal bringe et budskap til Ninive, så vil han ikke sette så stor pris på om vi drar til Joppe eller Kapernaum. Han har sine grunner til å sende oss til de stedene hvor han har ledet våre føtter. Akkurat på det stedet kan det finnes noen som trenger den hjelpen vi kan gi. Han som sendte Filip til den etiopiske hoffmannen, Peter til den romerske høvedsmannen, og den vesle jødiske jenten for å hjelpeHOL 360.4
Na'aman, den syriske hærføreren, han sender i dag menn og kvinner og ungdom som sine representanter til dem som trenger guddommelig hjelp og veiledning.HOL 360.5