Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Helse og livsglede - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Når sjelen blir helbredet

    Mange av dem som kom til Kristus for å få hjelp, hadde selv skyld i at de var blitt syke, men allikevel nektet han ikke å helbrede dem. Og når kraften fra ham trengte inn i disse menneskene, ble de overbevist om synd, og mange ble helbredet for både sine åndelige lidelser og fysiske sykdommer.HOL 52.1

    Blant disse var den lamme i Kapernaum. På samme måte som den spedalske hadde han gitt opp alt håp om å bli frisk. Sykdommen hans var kommet som en følge av et syndig liv, og samvittighetsnag forverret lidelsene for ham. Forgjeves hadde han gått til fariseerne og legene for å få hjelp, men de erklærte ham for uhelbredelig, fordømte ham som en synder og fortalte ham at han ville dø under Guds vrede.HOL 52.2

    Den lamme mannen var sunket ned i fortvilelse. Da fikk han høre om alt det Jesus gjorde. Andre som var like syndige og hjelpeløse som ham, var blitt helbredet, og han fikk mot til å tro at også han kunne bli gjort frisk om han bare kunne bli brakt til Frelseren. Selv om han mistet noe av håpet når han tenkte på hvorfor han var blitt syk, klarte han allikevel ikke å oppgi tanken på at han kanskje kunne bli frisk igjen.HOL 52.3

    Hans største ønske var å bli løst fra syndebyrden. Han lengtet etter å få møte Jesus og bli forsikret om at han kunne bli tilgitt for sin synd og få fred med himmelen. Da ville han være tilfreds med å leve eller dø, hva det nå var som var Guds vilje.HOL 52.4

    Det var ingen tid å miste. Den forkomne kroppen hans bar allerede dødens merker. Han bad vennene sine om å bære seg på sengen til Jesus, noe de gjorde med glede. Men det var så tett med mennesker omkring huset der Jesus var at det var umulig for den syke mannen eller vennene hans å komme fram til ham eller å komme så nær at de kunne høre stemmen hans. Jesus underviste i Peters hjem. Som vanlig satt disiplene hans tett inn til ham, og dessuten “satt det noen fariseere og skriftlærde der. De var kommet fra hver by i Galilea og Judea og Jerusalem”. Luk 5: 17. Mange av disse var kommet som spioner for å finne noe å anklage Jesus for. Bak disse stod en blandet flokk av ivrige, oppriktige, nysgjerrige og vantro. Forskjellige folkeslag og alle samfunnsklasser var representert. “Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede.” Vers 17. Livets ånd lå over forsamlingen, men fariseerne og de skriftlærde merket det ikke. De følte ikke at de hadde behov for noe av det Jesus kunne gi, verken helbredelse eller noe annet. “Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.” Luk 1:53.HOL 53.1

    Om og om igjen forsøkte de som bar den lamme, å bane seg vei gjennom folkemengden, men forgjeves. Fortvilt og engstelig så den syke mannen seg omkring. Var det mulig at han måtte oppgi håpet nå da den hjelpen han hadde lengtet etter så lenge, var så nær? Han foreslo at vennene skulle bære ham opp på hustaket. Der brøt de opp et hull og firte ham ned foran Jesus.HOL 53.2

    Talen ble avbrutt. Frelseren så ned på det sørgmodige ansiktet og de bedende øynene som var rettet mot ham. Han kjente godt til den lengselen denne sorgtunge mannen hadde. Det var Jesus som hadde talt til samvittigheten hans mens han ennå var hjemme. Da han vendte om fra sine synder og trodde at Jesus hadde kraft til å gjøre ham frisk, hadde Frelserens nåde brakt velsignelse til hjertet hans. Jesus hadde lagt merke til hvordan den første gnist av tro hadde flammet opp til å bli en overbevisning om at han var synderes eneste håp, og han hadde sett at dette vokste seg stadig sterkere i den lamme etter hvert som han gjorde forsøk på å komme i nærheten av Jesus. Det var Kristus som hadde dratt den lidende til seg. Med ord som lød som den herligste musikk i øret, sa Frelseren: “Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt!” Mat 9:2.HOL 53.3

    Syndebyrden faller bort fra den syke mannens sjel. Han kan ikke tvile. Det Kristus sa viser hans evne til å lese hjertets tanker. Hvem kan nekte for at han har makt til å tilgi synd? Det kommer håp istedenfor fortvilelse, glede istedenfor et trykkende mørke. Mannens fysiske smerte er borte, og hele hans vesen er forandret. Uten å be om noe mer ligger han stille, altfor lykkelig til å kunne si noe.HOL 54.1

    l åndeløs spenning betraktet de mange som var tilstede, hver minste detalj i denne merkelige hendelsen. Mange følte at Kristi ord var en innbydelse også til dem. Var ikke de også sjelelig syke på grunn av synd? Var ikke de også ivrige etter å bli fri fra denne byrden?HOL 54.2

    Men fariseerne, som var redde for å miste den makt de hadde over folket, sa i sine hjerter: “Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?” Mark 2:7. Da Jesus rettet blikket mot dem, vek de forskrekket unna. Han sa: “Hvorfor har dere onde tanker i hjertet? Hva er lettest å si: Dine synder deg forlatt - eller å si: Stå opp å gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - og nå taler han til den lamme: Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.” Mat 9:4-6.HOL 54.3

    I samme øyeblikk reiste han som var blitt båret til Jesus, seg opp på føttene med ungdommelig spenst og styrke. Straks tok han sengen “og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble ute av seg selv av undring. Og de priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.” Mark 2:12.HOL 54.4

    Det var ikke noe mindre enn skaperkraft som trengtes for å gjøre et så ødelagt legeme friskt igjen. Den samme stemmen som hadde gitt liv til mennesket da det ble skapt av jordens støv, hadde gitt nytt liv til den lamme som holdt på å dø. Den samme kraften som hadde gitt legemet liv, hadde også fornyet mannens hjerte. Han som ved skapelsen “talte, og det skjedde”, som “bød, og det stod der” (Sal 33:9), hadde gitt liv til en sjel som var død ved overtredelser og synder. Legemet ble helbredet som bevis på den makt som hadde fornyet hjertet. Kristus bød den lamme om å stå opp og gå “for at dere skal vite,” sa han, “at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder.”HOL 54.5

    Den lamme fant hos Jesus helbredelse for både kropp og sjel. Før han kunne lære å sette pris på et sunt legeme, trengte han en sunn sjel. Før Kristus kunne helbrede mannen for den fysiske sykdommen, måtte han gi sinnet lindring og rense sjelen for synd. Dette er en lekse vi ikke må hoppe over. I dag finnes det tusener som lider av fysiske sykdommer, men som i likhet med den lamme mannen lengter etter å høre budskapet: “Dine synder er deg forlatt.” En byrde av synd, med all den uro og umettete lengsler dette innebærer, danner grunnlaget for deres sykdommer. De finner ingen lindring før de kommer til ham som kan lege sjelen. Den fred som bare han kan gi, vil bringe sjelen ny styrke og legemet ny helse.HOL 55.1

    Helbredelsen av den lamme virket på folk som om himmelen hadde åpnet seg og åpenbarte de herligheter som finnes i en bedre verden. Mannen som var blitt helbredet, gikk gjennom mengden og priste Gud for hvert skritt, mens han bar sin byrde så lett som fjær, og folk trakk seg tilbake for å gi ham plass. De stirret forskrekket på hverandre og hvisket seg imellom: I dag har vi sett utrolige ting!” Luk 5:26.HOL 55.2

    Hjemme hos dem lamme var det stor glede da han kom tilbake til familien med den samme båren under armen som han kort tid i forveien ganske langsomt var blitt brakt bort på. De samlet seg om ham og gråt av glede, mens de nesten ikke turde tro sine egne øyne. Nå stod han der foran dem med en manns fulle kraft. Armene, som før hadde vært så livløse, kunne han nå bruke som han ville. Musklene, som før hadde vært slappe og blyfargede, var nå friske og spenstige. Han gikk med faste, lette skritt. Folk kunne lese glede og håp i hvert trekk i ansiktet hans, og istedenfor merkene av synd og lidelse var det kommet et uttrykk av renhet og fred. Glede og takk steg opp fra dette hjemmet, og Gud ble forherliget gjennom sin Sønn, som hadde latt den håpløse få håpet igjen og den slagne sin styrke tilbake. Denne mannen og familien hans var nå beredt til å gi sitt liv for Jesus. Ingen tvil formørket deres tro, ingen vantro svekket den hengivenhet de hadde for ham som hadde brakt lys inn i det hjemmet som hadde vært så trist.HOL 55.3

    “Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som løser ditt liv fra graven. ... Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen som ørnen. Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte. ... Han gjør ikke med oss etter våre synder. og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. ... Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.” Sal 103:1-14.HOL 56.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents