Karakterstyrke
Det er behov for menn med styrke, menn som ikke vil vente til veien er jevnet ut og alle hindringer fjernet, menn som med sin friske iver kan inspirere de motløse som er begynt å bli slappe i sine anstrengelser, menn som har varm, kristen kjærlighet i sine hjerter, og som er sterke nok i sine hender til å utføre Mesterens tjeneste.HOL 381.2
Mange misjonsarbeidere er svake; slappe, fattige på energi og har lett for å bli motløse. De har ikke tiltakslyst. De eier ikke disse positive karaktertrekkene som inngir kraft til å gjøre noe - ånd og energi som tenner entusiasme. De som ønsker framgang, må eie mot og håp. Selv om de må kunne gi milde svar for å dempe vrede, må de også eie en helts mot .for å motstå det onde. Sammen med den nestekjærligheten som utholder alt, må de eie en så sterk personlighet at de vil kunne øve en positiv innflytelse på andre.HOL 381.3
Noen eier ikke en fast karakter. Deres planer og mål er uten bestemt form eller innhold. De er til liten praktisk nytte i denne verden. De er ubesluttsomme og udyktige, og denne svakheten bør de overvinne. I en sann kristen karakter finnes det noe ukuelig noe som ugunstige omstendigheter ikke klarer å forme eller påvirke. Vi må ha en sterk moralsk ryggrad, en rettskaffenhet som ikke lar seg smigre, bestikke eller skremme.HOL 382.1
Gud vil at vi skal benytte oss av enhver mulighet til å forberede oss til hans arbeid. Han forventer av oss at vi setter alle våre krefter inn for å utføre dette arbeidet, og at vi i våre hjerter alltid har klart for oss hvor hellig og forferdelig ansvarsfullt dette arbeidet er.HOL 382.2
Mange som er kvalifisert til å gjøre et utmerket arbeid, får gjort lite fordi de forsøker lite. Tusener går gjennom livet som om de ikke har noen mening med å leve, ikke noe høyere mål å nå. En av grunnene til dette er den lave selvfølelsen de har. Kristus betalte en uendelig høy pris for oss, og han vil at vi skal verdsette oss selv i forhold til den prisen han betalte.HOL 382.3
Vær ikke tilfreds med å nå bare et lavt mål. Vi har ikke nådd dit vi kunne, eller dit det er Guds vilje at vi skulle nå. Gud har gitt oss fortandsevnene, ikke for at vi skal la være å bruke dem, eller for at de skal bli fordervet av jordiske eller simple formål, men for at de skal bli utviklet til det ytterste, renset, helliget, foredlet og brukt for å fremme Guds rike.HOL 382.4
Ingen burde være tilfreds med å være som maskiner, styrt av et annet menneske. Gud har gitt oss evnen til å tenke og handle, og ved å handle med forsiktighet og vende oss til ham for å få visdom, vil vi bli i stand til å bære byrder. Ta vare på den personligheten Gud har gitt deg. Vær ikke et annet menneskes skygge. Forvent at Herren vil virke i deg og ved deg og gjennom deg.HOL 382.5
Tro aldri at du er utlært, og at du nå kan hvile ut etter dine anstrengelser. Mennesket blir målt etter sin åndelige utvikling. Vår utdannelse burde vare livet ut, og hver dag burde vi lære og praktisere det vi har lært.HOL 382.6
Husk at i hvilken som helst stilling du måtte være, så åpenbarer du dine motiver og utvikler du din karakter. Uansett hvilket arbeid du måtte ha - utfør det nøyaktig og med flid. Overvinn trangen til å være overfladisk.HOL 383.1
Den samme holdning og de samme prinsipper som vi følger i vårt daglige arbeid, vil vi ta med oss gjennom hele livet. De som ønsker en på forhånd avtalt mengde arbeid og en bestemt lønn, og som ønsker å passe inn i arbeidet med en gang uten bryet med å tilpasse seg og uten noen opplæring, er ikke slike Gud kaller til å arbeide i sitt verk. De som prøver å finne ut hvordan de skal gi så lite som mulig av sine fysiske, mentale og moralske krefter, er ikke slike arbeidere som han kan øse sine rikelige velsignelser utover. Deres eksempel smitter over på andre. Deres hovedmotiv er egeninteresse. De som trenger å bli passet på, og som arbeider bare etter hvert som deres plikter blir fortalt dem i detalj, er ikke slike som vil bli kalt gode og tro tjenere. Det er behov for arbeidere som kan utvise energi, rettskaffenhet og flid, som er villige å gjøre det som er nødvendig.HOL 383.2
Mange får ikke gjort noe fordi de unndrar seg ansvar på grunn av frykt for å mislykkes. Dette gjør at de ikke skaffer seg den utdannelse som kommer av erfaring, og som lesing og studering og alle fordeler de ellers kan oppnå, ikke kan skaffe dem.HOL 383.3
Mennesket kan forme omstendigheter, men omstendigheter burde ikke få lov til å forme mennesket. Vi burde gripe omstendigheter som redskaper vi kan arbeide med. Vi burde mestre dem, men burde ikke tillate at de får mestre oss.HOL 383.4
Mennesker som kan arbeide med stor kraft, har møtt vanskeligheter, skuffelser og hindringer. Ved å sette alle sine krefter inn ble den motstanden de møtte til velsignelse for dem. De fikk større selvtillit. Problemer og floker tvinger oss til å stole på Gud og å utvise den fasthet som gjør en sterk.HOL 384.1
Kristus var ikke knipen i sin tjeneste for andre. Han talte ikke arbeidstimer. Han la all sin tid, sitt hjerte, sin sjel og styrke i medmenneskelig arbeid. Han slet seg gjennom anstrengende dager, og gjennom lange netter lå han bøyd i bønn om å få nåde og utholdenhet, slik at han kunne utføre en enda større tjeneste. Med sterke rop og tårer bønnfalt han himmelen om at hans menneskenatur måtte få styrke, hjelp til å møte den listige fienden i alle hans forførelser, kraft til å fullføre sin gjerning med å høyne menneskeheten. Han sa til sine arbeidere: “Jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.” Joh 13:15.HOL 384.2
“Kristi kjærlighet tvinger oss,” sa Paulus. 2 Kor 5:14. Dette var det underliggende prinsipp i all hans virksomhet, hans drivkraft. Selv om hans entusiasme kunne dabbe av fra tid til annen på pliktens vei, fikk ett eneste glimt av korset ham til på ny å binde opp om sitt sinns lender og å tvinge seg fram på selvfornektelsens sti. l arbeidet for sine brødre stolte han svært mye på den kjærlighet som var blitt åpenbart gjennom Kristi offer, med sin overvinnende og tvingende kraft.HOL 384.3
Tenk over hvor alvorlig og rørende hans appell er: “Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.” 2 Kor 8:9. Du vet fra hvilken høyde han nedlot seg, og til hvilket ydmykelsens dyp han steg ned. Hans føtter gikk på selvoppofreIsens sti, og han vek ikke til side før han hadde gitt sitt liv. Det fantes ingen hvile for ham mellom himmelens trone og korset. Hans kjærlighet til menneskene fikk ham til å ønske velkommen enhver skammelig behandling og tåle enhver fornærmelse.HOL 384.4
Paulus formaner oss til at “ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.” Han byr oss å “la dette sinn være i dere, som også var i Kristus Jesus, han som da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.” Fil 2:4-8.HOL 384.5
Det var svært viktig for Paulus at mennesker måtte få se og forstå Kristi ydmykelse. Han var overbevist om at dersom mennesker fikk hjelp til å betrakte det vidunderlige offer som himmelens majestet hadde brakt, så ville selviskhet forsvinne fra deres hjerter. Apostelen bruker lang tid på punkt etter punkt, for at vi i alle fall i noen grad skal kunne fatte hvor mye Frelseren bøyde seg for synderes skyld. Først leder han våre tanker til den posisjon Kristus hadde i himmelen ved Faderens side. Dernest åpenbarer han ham der han legger sin herlighet til side, hvordan han frivillig underkaster seg menneskelivels ydmykende forhold, hvordan han tar på seg en tjeners ansvar og blir lydig til døden, ja, den mest vanærende, avskyelige og smertefulle død - døden på korset. Klarer vi å betrakte denne vidunderlige åpenbaringen av Guds kjærlighet uten å fylles av takknemlighet og kjærlighet og en dyp forståelse av den sannhet at vi er ikke våre egne? En slik Herre bør man ikke tjene motvillig eller med egoistiske motiver.HOL 385.1
“Dere vet,” sier Peter, “at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri.” l Pet I :18. Tenk hvis det hadde vært nok å kjøpe seg frelse. Da ville det ikke ha vært noen sak for Herren, som sier: “Sølvet er mitt, og gullet er mitt!” Hag 2:8. Men synderen kunne frelses bare ved Guds Sønns dyrebare blod. De som ikke setter pris på dette underfulle offeret og trekker seg unna Kristi tjeneste, vil gå fortapt i sin egenkjærlighet.HOL 385.2