Bønnens velsignelser

Også vi trenger å sette til side tid til bønn og ettertanke for å hente styrke til vårt åndelige liv. Vi verdsetter ikke høyt nok den kraft og mulighet som ligger i bønn. Det er sjelden vi opplever nøyaktig det samme to ganger. Stadig skjer det noe nytt, og vi må gjennom nye prøvelser, hvor det ikke er nok å stole på tidligere erfaring. Vi trenger det lyset som hele tiden kommer fra Gud.HOL 392.4

Kristus sender alltid et budskap til dem som lytter etter hans stemme. I den smertefulle natten i Getsemane hørte ikke de sovende disiplene Jesu stemme. De hadde en vag anelse av at det var engler til stede, men gikk glipp av den kraften og herligheten de kunne ha mottatt. Fordi de var døsige og sløve, fikk de ikke den erfaringen som kunne ha. styrket deres sjeler foran alt det fryktelige de skulle komme til å oppleve. Også i vår tid er det ofte slik at nettopp de som trenger guddommelig ledelse aller mest, ofte ikke får den, fordi de ikke setter seg i forbindelse med himmelen.HOL 392.5

De fristelsene vi hver dag blir utsatt for, gjør det nødvendig med bønn. Det ligger farer og lurer ved alle stier. De som prøver å redde andre fra ondskap og ødeleggelse, er særlig utsatt for fristelser. Fordi de hele tiden kommer i berøring med det onde, trenger de å ha et fast grep i Gud om de ikke selv skal bli besmittet. De skrittene som fører menneskene ned fra det høye og hellige til det lave, er korte og skjebnesvangre. På et øyeblikk har man tatt en avgjørelse som har varig betydning. Sjelen vil være uten noe vern om vi blir overvunnet en eneste gang. En eneste dårlig vane som vi ikke avviser på en fast måte, blir fort sterk som en lenke av stål og binder hele mennesket.HOL 392.6

Grunnen til at så mange blir overlatt til seg selv når de blir fristet, er at de ikke til enhver tid har forbindelse med Herren. Når vi tillater at samfunnet med Gud blir brutt, blir alt forsvar borte. Alle våre gode forsetter og idealer er ikke nok til å stå imot det onde. Vi må være bønnens kvinner og menn. Våre bønner må ikke være svake, tilfeldige og løse, men alvorlige, utholdende og stadige. Det er ikke nødvendig at vi til enhver tid skal bøye kne under bønn. Venn deg til å snakke med Frelseren når du er alene, når du er ute og går, og når du er opptatt i ditt daglige arbeid. La hjertet hele tiden være oppløftet i en stille bønn om hjelp, om lys, om kraft, om kunnskap. La ethvert åndedrett være en bønn.HOL 393.1

Som Guds medarbeidere må vi møte mennesker hvor de er, omgitt av mørke, nedsunkne i ondskap og farget av fordervelse. Men om vi har våre sinn rettet mot ham som er vår sol og vårt vern, vil ikke den ondskap som omgir oss kunne sette en eneste flekk på våre klær. Når vi arbeider for å frelse sjeler som er i ferd med å forgå, vil vi ikke bli gjort til skamme om vi stoler på Gud. Hvis vi lar Kristus være i våre hjerter, er vi trygge. Når han får være til stede i våre liv, vil det fylle sjelen med avsky for all ondskap. Vår ånd kan i den grad være fylt av ham at vi i tanke og ønske er ett med ham.HOL 393.2

Det var gjennom tro og bønn Jakob ble forvandlet fra å være et svakt og syndig menneske til å bli en Guds fyrste. Det er på samme måte vi kan bli kvinner og menn med høye og hellige mål, som lever et rent liv, kvinner og menn som ikke for noen pris vil vike bort fra sannhet, rett og rettferdighet. Alle er tynget av trykkende bekymringer, byrder og plikter, men jo vanskeligere vi har det og jo tyngre vårt ansvar er, desto mer trenger vi Jesus.HOL 393.3

Vi begår en alvorlig feil om vi forsømmer vår offentlige gudstjeneste. Vi må ikke undervurdere den forrett det er å være til stede ved en gudstjeneste. De som pleier de syke, har ofte ikke anledning til å benytte seg av disse privilegiene, men de burde være nøye med å ikke holde seg unødvendig borte fra Guds hus.HOL 394.1

Hvis en skal ha framgang i sitt arbeid og i sin omsorg for de syke, er en mer enn i noe annet rent verdslig yrke avhengig av den ånd av helligelse og selvoppofrelse som arbeidet er utført med. De som bærer ansvar, behøver å stille seg der hvor Guds Ånd kan gjøre et dypt inntrykk på dem. Fordi de har et mye større ansvar enn andre, burde de også i mye større grad enn andre føle behov for kunnskap fra Gud og hjelp fra Den Hellige Ånd.HOL 394.2

Det er ikke noe vi trenger mer i vårt arbeid, enn det som rent praktisk følger av å ha samfunn med Gud. Vi bør gjennom dagliglivet vise at vi har fred og hvile i Frelseren. Når hjertet er fylt av denne freden, vil den stråle ut av ansiktet. Den vil gi stemmen en overbevisende kraft. Samfunn med Gud vil virke foredlende på karakteren og livet. Mennesker vil kunne se på oss som på de første disiplene at vi har vært sammen med Jesus. Dette vil gi arbeideren en kraft som det ikke er mulig å hente fra andre steder. Ingen må tillate seg selv å gå glipp av denne kraften.HOL 394.3

Vi må leve vårt liv på to plan - et liv i ettertanke og et liv i handling, i stille bønn og i alvorlig arbeid. Når du forener den styrken du får ved å være sammen med Gud, med alvorlige anstengelser for å utvikle deg til å vise omtenksomhet og omsorg for andre, forbereder du deg til de daglige plikter, og du bevarer en indre fred under alle forhold, uansett hvor store prøvelsene måtte være.HOL 394.4