Selvunderholdende misjonsarbeid
På mange steder kan selvunderholdende misjonsarbeidere virke med hell. Det var som selvunderholdende misjonsarbeider at apostelen Paulus gjorde tjeneste for å spre kunnskap om Kristus verden over. Mens han hver dag forkynte evangeliet i de store byene i Asia og Europa, arbeidet han med sitt håndverk for å underholde seg selv og sine medarbeidere. De avskjedsordene han gav til de eldste i Efesus, forteller noe om hvordan han arbeidet, og de inneholder en verdifull lekse for enhver misjonsarbeider:HOL 114.1
“Dere vet”, sa han, “hvordan min ferd iblant dere var, hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia. ... Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene. ... Jeg har ikke traktet etter sølv eller gull eller klær fra noen. Dere vet selv at det jeg og de som var med meg trengte, det har disse hendene arbeidet for. På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, så vi kan ta oss av de svake. For vi minnes de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.” Apg 20:18-35.HOL 114.2
Hvis vi eide den samme selvfomektelsens ånd, kunne mange i dag utføre et godt arbeid på en lignende måte. To eller flere kunne sammen begynne et evangelisk arbeid. De kunne besøke folk, be, synge, undervise, forklare Skriften og ta seg av de syke. Noen kan tjene til livets opphold ved å selge bøker, andre, som apostlene, kan arbeide som håndverkere eller noe annet arbeid. Etter hvert som arbeidet går framover, vil vi forstå hvor hjelpeløse vi er i oss selv, og hvor avhengige vi er av Gud, og vi vil vinne en velsignet erfaring. Herren Jesus går foran oss, og både blant rike og fattige vil vi få støtte og hjelp.HOL 114.3
De som har utdannet seg til medisinsk misjonsarbeid i fremmede land, burde bli oppmuntret til å dra med det samme dit hvor det er behov for dem, og begynne å arbeide blant folk samtidig som de lærer seg språket deres. Det vil ikke ta lang tid før de vil være i stand til å undervise om de enkle sannhetene i Guds ord.HOL 114.4
Overalt i verden er det behov for mennesker som bærer bud om barmhjertighet. Kristne familier er kalt til å dra til steder som lever i mørke og villfarelse, til fremmede land, gjøre seg kjent med de behov våre medmennesker har, og å arbeide for Mesterens sak. Dersom familier ville slå seg ned på slike mørke steder på jorden, steder hvor folket er innhyllet i åndelig formørkelse, og la Kristi lys skinne gjennom dem, ville de kunne utføre et mektig arbeid.HOL 115.1
Et slikt arbeid krever selvoppofrelse. Mens mange venter på at alle hindringer skal bli fjernet, forblir det arbeidet de skulle ha utført, ugjort, og mange mennesker dør uten håp og uten Gud. Det er noen som våger seg til ubebodde steder og tåler gladelig oppofrelse og vanskeligheter, dersom de kan tjene penger på det og lære noe av vitenskapelig interesse. Men det er få som for sine medmenneskers skyld er villig til å flytte med sine familier til områder som trenger å høre evangeliet.HOL 115.2
Sann kristen tjeneste er å strekke seg ut etter mennesker, sam-me hvor de er og samme hvilken stilling eller hvilke forhold de er i, og å hjelpe dem på alle mulige måter. Gjør vi dette, kan vi vinne hjerter og åpne dører for å nå inn til fortapte sjeler.HOL 115.3
I alt ditt arbeid må du huske at du er forent med Kristus og utgjør en del av den.store frelsesplanen. Kristi kjærlighet må få lov til å strømme gjennom livet ditt som en legende og livgivende elv. Når du forsøker å trekke andre inn i den sirkelen som hans kjærlighet utgjør, må du la ditt rene språk, din uselviske tjeneste og din glade oppførsel bære vitnesbyrd om den makt som ligger i hans nåde. Vær en ren og rettferdig representant for ham i verden, for at menneskene kan få se hans skjønnhet.HOL 115.4
Det hjelper lite å forsøke å få andre til å forandre seg ved å angripe det vi måtte mene er dårlige vaner. En slik måte å gå fram på har oftere dårlige enn gode resultater. Da Jesus snakket med den samaritanske kvinnen, gav han seg ikke til å si noe nedsettende om Jakobs brønn, men la vekt på noe som var bedre. “Kjente du Guds gave,” sa han, “og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så ville du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!” Joh 4: 10. Han ledet samtalen inn på den skatten han ønsket å gi henne, ved å tilby kvinnen noe bedre enn det hun eide, nemlig levende vann, evangeliets glede og håp.HOL 115.5
Dette illustrerer den framgangsmåten vi skal bruke i vårt arbeid. Vi må tilby menneskene noe bedre enn det de eier nå, nemlig Kristi fred, som overgår all forstand. Vi må fortelle dem om Guds hellige lov, som er et uttrykk for hans karakter og et uttrykk for hvordan han vil at de skal bli. Vi må.vise dem hvor langt mer uovertruffen den evige herligheten i himmelen er, framfor de flyktige gleder og foruøyelser som finnes i verden. Vi må tale til dem om den frihet og hvile vi kan finne i Frelseren. “Den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste,” sa han. Vers 14.HOL 116.1
Vi må løfte opp Jesus og si: “Se der Guds lam, som bærer verdens synd.” Joh l :29. Bare han kan lindre hjertets nød og gi sjelen fred.HOL 116.2
De som arbeider for å gjennomføre en forandring hos andre, burde være de vennligste og høfligste av alle mennesker. I deres liv burde en kunne se at det virkelig er godt å handle uegennyttig. En arbeider som ikke er høflig, som er utålmodig fordi andre er uvitende eller gjenstridige, som taler overilt og handler ubetenksomt, kan komme til å stenge hjertedører, slik at han aldri senere får noen mulighet til å nå dem.HOL 116.3
Når vi prøver å redde mennesker fra villfareiser, burde vi la ordene falle mildt, likesom duggen og regnet faller på de tørre plantene. Guds plan går ut på at vi først skal nå hjertet. Vi må fortelle om sannheten på en kjærlig måte og stole på at han legger til sin kraft, slik at det kan skje en forandring i livet. Et ord som blir talt i kjærlighet, vil Den Hellige Ånd bruke for å nå inn i sjelen.HOL 116.4
Vi er av naturen selvsentrerte og påståelige. Men om vi lærer den leksen Kristus vil at vi skal lære, får vi del i hans natur, slik at vi kan leve hans liv. Kristi vidunderlige eksempel må få lov til å øve et dypt inntrykk på karakteren til alle som oppriktig følger ham - en ømhet uten like blant mennesker, som han viser når han tar del i andres følelser, gråter med dem som gråter og jubler med dem som jubler. Vi må prøve å gjøre stien lett å gå for andre ved å tale og handle vennlig.HOL 116.5
“Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord.” Jes 50:4.HOL 117.1
Overalt iblant oss finnes ulykkelige mennesker. Hvor vi enn snur oss, finner vi dem. La oss gripe fatt i disse lidende menneskene og tale et ord i rette tid til dem for å trøste deres hjerter. La oss være kanaler som medlidenhetens forfriskende vann kan strømme gjennom.HOL 117.2
Når vi omgås andre, bør vi huske at det kan være forhold i deres liv som ikke noe menneske har tilgang til. I deres hukommelse kan det være sider med triste historier som blir holdt omhyggelig skjult for nysgjerrige øyne. Der er det skrevet lange og harde kamper under store prøvelser. Kanskje det har vært vanskeligheter i hjemmet, som litt etter litt har svekket mot, tillit og tro. De som kjemper livets kamp mot sterke odds, kan vi styrke .og oppmuntre ved å vise bare en smule oppmerksomhet som koster bare en kjærlig handling. For slike er et sterkt og hjelpsomt håndtrykk fra en virkelig venn mer verdt enn gull og sølv. Gode ord er like velkomne som smil fra engler.HOL 117.3
Det finnes mange som kjemper mot fattigdom, tvunget til å arbeide for liten betaling og i stand til å skaffe seg bare det aller nødvendigste for å leve. Slit og savn, uten noe håp om at det skal bli bedre, gjør deres byrde svært tung. Når smerter og sykdom kommer i tillegg, blir byrden nesten umulig å bære. Undertrykte og utslitte som de er vet de ikke hvor de skal gå for å få hjelp. Vi må vise dem at vi føler med dem i deres prøvelser, deres sorger og deres skuffelser. Dette vil åpne muligheten for oss til å hjelpe dem. Vi må snakke med dem om Guds løfter, be med dem og for dem og gi dem håp.HOL 117.4
Når man taler ord som gir glede og oppmuntring til noen som er syk eller nesten har mistet motet, regner Frelseren det som om det er til ham vi har talt. Når vi oppmuntrer andre, legger himmelens engler med stor glede merke til det.HOL 118.1
Gjennom århundrer har Herren forsøkt å få menneskene til å forstå at de har en guddommelig bror. Bli hans medarbeidere. I en tid når mistro og splid sprer seg over jorden, må Kristi disipler vise den ånd som råder i himmelen.HOL 118.2
Tal som han talte, gjør som han gjorde. Åpenbar til enhver tid hans vakre karakter. Åpenbar den rikdom av kjærlighet som ligger til grunn for all hans undervisning og alt det han gjorde for menneskene. Det ringeste menneske som samarbeider med Kristus, kan berøre strenger som vil gi lyd over hele jorden og klinge i all evighet.HOL 118.3
Himmelske krefter venter på å få samarbeide med menneskelige redskaper, for at de kan vise for verden hva mennesker kan bli til, og hva vi gjennom samarbeide med Gud kan utrette for å frelse sjeler som ellers ville vært fortapt. Det finnes ingen grense for hvor mye den kan utrette som setter sitt eget jeg til side og slipper Den Hellige Ånd inn i sitt hjerte, for å leve et liv som er fullt og helt viet til Gud. Enhver som vier kropp, sjel og ånd til tjeneste for ham, vil stadig motta ny forsyning av fysisk, mental og åndelig kraft. Himmelens uuttømmelige forråd står til vår rådighet. Kristus gir oss sin egen Ånd, sitt eget liv. Den Hellige Ånd virker med all sin kraft på sinn og hjerte. Ved den nåden som vi har fått del i, kan vi vinne seier, noe som kunne virke umulig om vi tar i betraktning våre egne feilaktige og forutfattede meninger og våre svake karaktertrekk.HOL 118.4
Enhver som gir seg selv til Herrens tjeneste uten forbehold, får kraft lil å utrette det ufattelige. Gud vil gjøre store ting for slike. Han vil påvirke menneskers sinn slik at man gjennom deres liv selv i denne verden vil kunne se oppfylt de løftene som gjelder det kommende livHOL 118.5
ørkenen og det tørre land skal glede seg. ødemarken skal juble og blomstre. Som krokus skal den blomstre og juble, ja juble og synge med fryd. Libanons herlighet er gitt den, Karmel og Sarons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt.HOL 119.1
Styrk de slappe hender og gjør de vaklende knær sterke! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se. der er deres Gud! ...HOL 119.2
Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble. For kilder bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken.HOL 119.3
Det glødende sandhavet skal bli til en sjø, det tørste land til vannrike kilder. ... Det skal være en ryddig vei, og det skal kalles en hellig vei. Ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til. Ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.HOL 119.4
“Der skal ingen løve være, intet rovdyr skal knmme opp på den, de skal ikke finnes der. Men de gjenløste skal ferdes der. Herrens forløste skal komme tilbake og komme til Sion med frydesang. Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.” Jes 35:1-10.HOL 119.5