Frelst i håpet

“I håpet er vi frelst.” Rom 8:24. Vi må hjelpe de falne til å forstå at det ennå ikke er for sent for dem å vinne sitt-menneskeverd tilbake. Kristus viste mennesket ære ved å vise det sin tillit, og på det viset overlot han til mennesket selv å ta vare på sitt verd. Selv dem som hadde falt aller lavest, behandlet han med respekt. For Kristus var det alltid smertefullt å møte forakt, fordervelse og urenhet, men selv om han hadde renere sanser enn noen andre, ytret han aldri et ord om at han følte ubehag eller var ille berørt. Uansett hvilke onde vaner, sterke fordommer eller heftige lidenskaper mennesker viste, møtte han alle med sterk medynk. Når vi får del i hans And, vil vi behandle alle mennesker som søsken, som har de samme fristelser og prøvelser, som ofte faller og kjemper for å reise seg igjen, som blir mismodige og møter vanskeligheter, og som trygler om sympati og hjelp. Vi må møte dem slik at vi på ingen måte tar motet fra dem eller støter dem fra oss, men tvert imot vekker håp i hjertene deres. Når de blir oppmuntret på en slik måte, kan de i tillit si: “Gled dere ikke over meg, mine fiender! Når jeg er falt, står jeg opp igjen. Om jeg sitter i mørket, er Herrens lys for meg. ... Han fører. min sak og hjelper meg til min rett. Han fører meg ut i lyset. Jeg skal se med fryd på hans rettferdighet.” Mika 7:8,9. Gud ser “ned til alle dem som bor på jorden. Han er den som har skapt deres hjerter - alle sammen.” Sal 33:14,15.HOL 123.3

Når vi skal arbeide for dem som lever i fristelser og synd,byr han oss: “Ta deg i vare, så ikke du også blir fristet.” Gal 6: 1. Når vi skal vise forståelse for andres svakhet, må vi samtidig være klar over hvor skrøpelige vi selv er.HOL 124.1

“Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått?” “En er deres mester, men dere er alle brødre.” “Men du, hvorfor dømmer du din bror? ... Fell heller den dom at ingen må legge noen anstøtsstien eller felle for sin bror.” 1 Kor 4:7; Mat 23:8; Rom 14:10,13.HOL 124.2

Det vil alltid oppleves ydmykende å få sine feil dratt fram i lyset. Ingen burde gjøre dette verre for noen ved å irettesette noen unødvendig. Ingen er noen sinne blitt vunnet ved hjelp av bebreidelser, men tvert imot er det mange som av den grunn er blitt skjøvet bort og ledet til å forherde sine hjerter mot deres egen overbevisning. En vennlig, mild og vinnende holdning kan frelse en som har faret vill og skjule en mangfoldighet av synder.HOL 124.3

Apostelen Paulus fant det nødvendig å irettesette det onde, men legg merke til hvor forsiktig han var for å vise de feilende at han var deres venn! Se hvor omhyggelig han forklarte dem hvorfor han måtte handle som han gjorde! Han lot dem forstå at det smertet ham å såre dem. Han viste tillit og sympati overfor dem som kjempet for å vinne seier.HOL 124.4

“Det var med stor nød og hjerteangst jeg skrev til dere under mange tårer,” sa han. “Det var ikke for å gjøre dere bedrøvet, men for at dere skulle få kjenne hvor stor kjærlighet jeg har til dere.” 2 Kor 2:4. “For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet mitt, så angrer jeg det ikke. ... Jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. ... Se hva det førte til at dere ble bedrøvet etter Guds sinn: iver, -ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! På alle måter har dere vist at dere er rene i denne saken. ... Ved dette er vi blitt trøstet.” 2 Kor 7:8-13.HOL 125.1

“Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i alle ting.” “Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere. Alltid når jeg ber, gjør jeg min ,bønn for dere alle med glede, for fra første dag og like til nå har dere hatt samfunn med meg i arbeidet for evangeliet. Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte den gode gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. Det er jo bare rett at jeg tenker slik om dere alle, for jeg bærer dere i mitt hjerte.” “Derfor mine brødre, som jeg elsker og lengter etter - min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære” “For nå lever vi, om dere bare står fast i Herren.” 2 Kor 7:16; Fil 1:3-7; 4:1; l Tess 3:8.HOL 125.2

Da Paulus skrev til sine brødre, kalte han dem “helliget i Kristus Jesus”, men han skrev ikke til slike som hadde en fullkommen karakter. Han skrev til dem som menn og kvinner som kjempet mot fristelser, og som stod i fare for å falle. Han viste dem veien til “fredens Gud, han som... førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde.” Han forsikret dem om at han “i kraft av den evige pakts blod... må gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne.” Heb 13:20,21.HOL 125.3

Når en som har gjort noe galt, blir klar over sin tilstand, må vi være forsiktige så vi ikke ødelegger hans selvrespekt. Vi må ikke ta fra ham motet ved å vise ham mistillit eller en kald skulder. Si ikke til deg selv: “Før jeg stoler på ham, vil jeg se om han blir stående fast.” Ofte kan en slik mistillit i seg selv være årsaken til at den som blir fristet, snubler.HOL 125.4

Vi burde anstrenge oss for å forstå andres svakhet. Vi vet lite om hvilken hjertekval de opplever som har vært bundet av mørkets lenker, og som mangler besluttsomhet og moralsk kraft. En som nages av dårlig samvittighet, er i den mest ynkverdige situasjon. Han er som bedøvet og svimmel der han synker ned i støvet. Han ser ingenting klart lenger. Tankene hans er omtåket, og han vet ikke hva han skal gjøre. Mange stakkars mennesker som ikke blir forstått og satt pris på, er fortapte, villfarne får, som er knuget av sorg og angst. De klarer ikke å finne Gud, til tross for at han har en sterk lengsel etter å tilgi dem og gi dem fred.HOL 126.1

Si for all del ikke noe som kan gjøre smerten større! Når vi møter en som er utslitt av et liv i synd, uten å vite hvor hjelpen finnes, må vi vise ham veien til den medlidende Frelseren. Led ham ved hånden, løft ham opp, gi ham mot og håp. Hjelp ham å gripe fatt i Frelserens hånd. Vi har altfor lett for å gi opp når vi møter mennesker som ikke straks tar imot det vi prøver å gi dem. Så lenge det finnes et glimt av håp, må vi aldri slutte å arbeide for et menneske. Vår Frelser ofret seg selv for å frelse verdifulle sjeler, og det er en altfor høy pris. til at vi skulle tillate oss uten videre å overlate dem til fristelsens makt.HOL 126.2

Vi burde prøve å sette oss selv i deres sted. Tenk på den makt som ligger i arv, den innflytelse som dårlig miljø og venner har, den makt som ligger i dårlige vaner. Er det til å undres over at mange faller under slike forhold? Er det til å undres over at de ikke umiddelbart griper fatt i våre forsøk på å løfte dem opp?HOL 126.3

Når de først er vunnet for evangeliet, vil ofte de som kunne virke rå og umulige, bli de mest trofaste tilhengere og forsvarere av sannheten. De er ikke fullstendig ødelagt. Bak det harde panseret finnes gode følelser det går an å nå. Dersom det ikke var noen som rakte dem en hjelpende hånd, var det mange som aldri ville komme på rett vei, men tålmodig og utrettelig arbeid vil kunne løfte dem opp. Slike trenger vennlige ord, oppmerksomhet og håndgripelig hjelp. De trenger slike råd som ikke slukker den svake gloen av håp de har i sin sjel. De som kommer i kontakt med slike, må tenke nøye over dette.HOL 126.4

Det finnes mange som har svekket sitt sinn i den grad at de i dette livet aldri vil bli det de under mer fordelaktige omstendigheter kunne ha blitt. Men strålene fra Rettferdighetens Sol kan skinne inn i deres sjel også. De kan selv velge om de vil oppnå det livet som er like evig som Guds liv. Det er vår oppgave å plante inn i deres sinn tanker som kan høyne og oppløfte dem. Gjennom ditt liv kan du vise dem forskjellen mellom ondt og godt, mørke og lys. La dem gjennom ditt eksempel lese hva det vil si å være kristen. Kristus er i stand til å løfte opp de største syndere og plassere dem der hvor de vil bli anerkjent som Guds barn, som Kristi medarvinger til det evige liv.HOL 127.1

Gjennom de mirakler som Guds nåde kan utføre, kan mange bli skikket til å leve et meningsfullt liv. De har vært foraktet og utstøtt, og derfor har de fullstendig mistet motet. De kan virke kalde og sløve, men ved hjelp av Den Hellige Ånd kan den dårskap som kan gi oss inntrykk av at det er umulig å løfte dem opp, forsvinne. Det omtåkete og sløve sinnet vil våkne. Syndens slave vil bli satt fri. Laster vil fordufte, og uvitenheten vil ikke lenger råde. Ved den tro som er virksom i kjærlighet, vil hjertet renses og sinnet bli opplyst.HOL 127.2