Råd til en ung kvinne som overveide å gifte seg med en fraskilt

I dette tilelle hadde bror L forlatt sin kone og sin familie og hadde reist ril et fjernt land. Han hadde stolt på at konens far skuIle sørge for dem. I sin tid søkte hans kone rettslig kjennelse for skilsmisse på grunn av at mannen hadde forlatt henne. Før hun hadde oppnådd skilsmisse, begynte han å vise hengivenhet overfor en ung kvinne. Det er til henne dette budskapet er adressert.PFG2 340.3

Den skyldige part har ingen rett til å gifte seg igjen

Jeg har overveid din sak i forbindelse med L, og jeg har ikke noe annet råd å gi enn det jeg har gitt. Jeg ser det slik at du ikke har noen moralsk rett til å gifte deg med L, og han har ingen moralsk rett til å gifte seg med deg. Han forlot sin kone etter å ha plaget henne mye. Han forlot henne som han innfor Gud hadde lovt å elske og ære inntil døden skilte dem at. Før hun hadde oppnådd skilsmisse, mens hun var hans lovlige hustru, forlot han henne i tre år. Så forlot han henne i sitt hjerte og uttrykte sin kjærlighet til deg. Underhandlinger har stort sett foregått mellom deg og en gift mann mens han var lovlig bundet til den hustru som han giftet seg med, og som han har to barn med.PFG2 340.4

Jeg kan ikke se at Skriften gir grunn til noen formildende omstendighet for noen av dere til å inngå ekteskap, selv om hans hustru er skilt fra ham. På grunn av den måten han har provosert henne på, er det stort sett hans egen handlemåte som har ført til dette resultatet. Jeg kan ikke se noe som taler for at han har lovlig rett til å knytte sine interesser med dine, eller at du knytter dine interesser med hans. ...PFG2 341.1

Det forbauser meg at du et øyeblikk har tenkt på noe slikt, og at du har gitt din hengivenhet til en gift mann som har forlatt sin hustru og sine barn under slike omstendigheter. Jeg rår deg til å legge dine tanker og planer angående denne saken frem for våre ansvarlige brødre for at du kan få deres råd. La dem ut fra Guds lov vise deg den villfarelse du er falt i. Dere har begge brutt loven bare ved tanken på at dere kunne gifte dere. Du skulle ha vist fra deg tanken fra første stund. — Brev 14,1895.PFG2 341.2