Alltid på seierens slagmark

Menigheten må øke sin aktivitet og utvide sine grenser. Våre misjonsanstrengelser må være ekspansive. Vi må utvide våre grenser. ... Mens det har vært hard strid i anstrengelsene for å opprettholde vår markante karakter,har vi som bibeltro kristne alltid stått på seierens slagmark. Brev 170, (6. mai 1907).PFG2 397.4

De beviser vi i de siste femti år har hatt om Guds Ånds nærvær hos oss som et folk, vil stå sin prøve overfor dem som nå fylker seg på fiendens side og styrker seg mot Guds budskap. — Brev 356, (24. okt. 1907).PFG2 397.5

Jeg skriver dette til dere, mine brødre, selv om dere ikke alle fullt ut kan fatte det. Hvis jeg ikke trodde at Guds øye er over hans folk, hadde jeg ikke hatt mot til å skrive det samme om og om igjen. ... Gud har et folk som han leder og underviser. — Brev 378, (11. nov. 1907).PFG2 398.1

Jeg er blitt undervist om å si til syvendedags-adventistene over hele verden: Gud har kalt oss som et folk til å være hans spesielle eiendom. Han har bestemt at hans menighet på jorden skal stå fullkomment forent i Ånden og i hærskarenes Herres råd til tidens ende. — Brev 54, (21. jan. 1908).PFG2 398.2

Ikke noe i denne verden er så kjært for Gud som hans menighet. Med årvåken omhu beskytter han dem som søker ham. Ikke noe fortørner Gud mer enn når Satans tjenere anstrenger seg for å frarøve Guds folk deres rettigheter. Gud har ikke sviktet sitt folk. Satan peker på de feil de har gjort, og forsøker å få dem til å tro at de på den måten har skilt seg fra Gud. Onde engler prøver på alle måter å bringe motløshet over dem som strever etter å vinne seier over synd. De holder frem for dem deres tidligere uverdighet og fremstiller deres sak som håpløs. Men vi har en allmektig forløser. Kristus kom .fra himmelen kledt i menneskelighet, for å leve ut rettferdighetens prinsipper i denne verden. Han var utstyrt med kraft til å tjene alle som ville ta imot ham som sin forløser. Han skulle gi hjelp til dem som angret og var klar over syndens syndighet. “For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd” (Hebr 4,15). — Brev 136, (26. nov. 1910).PFG2 398.3