PREDIKANTENS FAMILIE

Predikantens familielivet eksempel på budskapet han forkynner. — Gud ønsker at den som underviser andre om Bibelens sannheter, selv skal være et eksempel for sannheten i sitt familieliv. Hva en person er, har større innflytelse på andre enn hva han sier. Et sant kristent hverdagsliv vil gi kraft til det som blir sagt offentlig. Tålmodighet, ekthet og kjærlighet vil påvirke mennesker som prekener aldri når frem til .DKH 276.1

Dersom predikanten har veloppdragne barn, vil det illustrere det han forkynner fra talerstolen. Men dersom han ikke er i stand til å styre sitt hjem, og dersom han gir barna feilaktig oppdragelse, trenger han å lære at Gud forventer at han må lære barna å være lydige, før han kan løse sin oppgave som hyrde for Guds hjord.DKH 276.2

Hans første plikt gjelder barna. — En predikant er omgitt av plikter på alle kanter, nært og fjernt. Men først og fremst har hans egne barn krav på oppmerksomhet. Han bør ikke bli så overlesset med oppgaver utenfor hjemmet, at han blir tvunget til å forsømme den opplæringen barna skal ha. Kanskje er det noen som anser pliktene i hjemmet som noe mindre betydningsfullt, men i virkeligheten er det de som danner grunnlaget for ekte trivsel både for den enkelte og for samfunnet som helhet. I stor grad avhenger menneskers lykke og menighetens fremgang av den innflytelse hjemmene har.. ..DKH 276.3

Det finnes ikke noe som kan unnskylde predikanten for å forsømme den indre krets til fordel for den større kretsen utenfor hjemmet. Familiens åndelige behov må alltid komme i første rekke. Den dagen regnskapet skal gjøres opp, vil Gud spörre hva han gjorde for dem han var ansvarlig for å sette inn i verden. Uansett hvor mye godt han gjør mot andre, kan det ikke frita ham for ansvaret overfor Gud når det gjelder å oppdra sine egne barn.DKH 276.4

Predikantens innflytelse rekker langt. — I enkelte tilfelle er predikantens barn de mest forsømte barn i verden. Faren er sjelden sammen med dem. De er overlatt til seg selv og til å gjøre det de selv finner på.DKH 277.1

Under alle omstendigheter vil det føre galt av sted når foreldrene ikke er pliktoppfyllende. Men når det gjelder dem som er utpekt til å være lærere for folket, er følgene ti ganger verre. Dersom disse ikke er i stand til å styre sin egen familie, leder de mange andre på villspor ved sitt eksempel. På grunn av den ansvarsfulle stilling de har, blir skylden desto større.DKH 277.2

Hustru og barn kan best bedømme hans fromhet. — De sanne karaktertrekk kommer til syne i langt større grad i hjemmet enn på talerstolen. Det er predikantens hustru og barn og de som har tilknytning til familien, som er best i stand til å bedømme hans fromhet og oppriktighet. En god, kristen mann vil være til stor velsignelse i sin familie. Hans eksempel vil tale kristendommens sak på en virkningsfull måte overfor alle dem han omgås i hjemmet.DKH 277.3

Brødre, ta Jesus med dere inn i familien. Ta barn med på talerstolen og overalt hvor dere ferdes. Da vil det ikke være nødvendig å tilskynde andre til å interessere seg for det dere holder på med, for det vil bli klart for alle at dere er Kristi tjenere.DKH 277.4

Predikanthustruen — hjelp eller hindring? — Når en mann sier ja til å være predikant, går han med på å være et talerør for Gud og formidle Guds tale til folket. Derfor bør han alltid holde seg nær til den store hyrde og vandre ydmykt med sin Gud. Dag for dag bør han tape selvet av syne og opphøye Kristus. Derfor er det også av stor betydning at hans hustru har karaktertrekk som er i samsvar med det bibelske mønster, og at hans barn er lydige og trofaste.DKH 277.5

Predikantens hustru kan enten være til stor hjelp for sin mann, eller hun kan være til hindring i hans arbeid. Det avhenger i stor grad av hustruen om han skal ha fremgang i arbeidet fra dag til dag og stadig være til større nytte, eller om han vil synke ned til et middelmådig plan.DKH 277.6

Det ble vist meg at predikanthustruene bør hjelpe sine menn i arbeidet, og være omhyggelig med hvilken innflytelse de sprer rundt seg. De bør huske at de blir lagt merke til, og at det forventes mer av dem enn av andre. De bør være et eksempel når det gjelder klær. Deres fremferd og tale bør alltid være slik at andre kan følge etter i deres fotspor. De bør omgi seg med en livets duft til liv, og ikke en dødens duft til død. Det ble vist meg at de bør være milde og ydmyke, og likevel opphøyde og verdige i sitt vesen. De bør aldri dvele ved ting som ikke vender sinnet oppover. Det store spørsmål bør alltid være: “Hvordan kan jeg bli frelst, og hvordan kan Jeg være med på å frelse andre?”DKH 278.1

Jeg så at Gud ikke anerkjenner noe halvhjertet arbeid. Han ønsker hele vårt hjerte, alle våre dypeste lengsler og interesser. Han ønsker alt eller ingenting. Vår innflytelse teller alltid, enten for eller mot sannheten. Enten samler vi med Jesus, eller vi sprer. Det verste som kan hende en predikant er å få en hustru som ikke har helliget sitt liv til Gud.DKH 278.2

Satan er alltid på ferde for å ta motet fra dem som Gud har valgt til å forkynne evangeliet. Den enkleste og mest virkningsfulle måten å oppnå dette på, er gjennom hjemmet, gjennom ektefeller som ikke har helliget seg til Gud. Dersom fienden får herredømme over deres sinn, kan han mye lettere angripe den som i ord og handling er opptatt med å frelse andre mennesker....DKH 278.3

Satan har gjort mye for å kontrollere predikantenes arbeid gjennom Innflytelse fra selviske og makelige ektefeller.DKH 278.4

Hvordan predikanten styrer sin familie. — Dere har forpliktelser i hjemmet som dere ikke kan forsømme, og likevel være trofaste mot Gud og de oppgavene han har lagt på dere.. . .DKH 278.5

Evangeliet skal ut til hele verden. Dere ønsker å så til markene med evangeliets sannheter, og venter at Gud skal vanne sæden slik at den bærer frukt. Dere har fått overlatt et bestemt område. Men rett utenfor deres egen dør vokser det kratt og torner, samtidig som dere er opptatt med å luke ugress i andres hage. Arbeidet i hjemmet er ikke ubetydelig. Det er meget viktig. Dere som forkynner evangehet for andre, bør virkeliggjøre det i deres eget hjem.DKH 278.6

Inntil dere er blitt enige og kan stå sammen i oppdragelsen av barna, er det bedre at hustruen og barna ikke er med i arbeidet for å frelse andre. Vi bør ikke gi noe eksempel på slapphet og manglende disiplin i Guds menighet.DKH 279.1

Jeg har kjent mange predikanter som har vært ubetenksomme nok til å ta med seg virkelig uregjerlige barn pa reise. Arbeidet fra talerstolen ble på denne måten motvirket av de dårlige trekk som kom til syne hos barna.DKH 279.2

Vis interesse for andres barn. — Dere bør ikke være så opptatt av familien at dere glemmer alle andre. Dersom dere nyter godt av andres gjestfrihet, er det naturlig at de venter noe igjen fra deres side. Forsøk å dele interesser med andre foreldre og barn, og legg vinn på å være til hjelp og støtte. Overgi dere helt og fullt til Guds verk, slik at dere alltid kan være til velsignelse for dem dere ferdes sammen med. Samtal med foreldrene, og overse ikke barna i noe tilfelle. Dere må aldri føle at deres eget lille barn er mer dyrebart i Guds øyne enn andre barn.DKH 279.3

Oppfordring til en predikantsønn som har skeiet ut. — Din far er opptatt med å forkynne evangeliet, og Satan arbeider målbevisst for at predikantenes barn skal vanære sine foreldre. Dersom det er mulig, vil han fange dem i sitt garn, og innpode sine onde tilbøyeligheter i deres sinn. Vil du tillate Satan å arbeide gjennom deg for å knuse dine foreldres håp og trøst? Vil de bli nødt til å se på deg med sorg, fordi du gir deg inn under Satans herredømme? Vil du være årsak til deres fortvilelse fordi de har satt barn til verden som nekter å ta imot undervisning fra dem, og som vil følge sine egne tilskyndelser for enhver pris? . . .DKH 279.4

Du viser tilløp til noe godt, og vekker til live håp og forventninger hos dine foreldre. Men inntil nå har du ikke hatt styrke til å motstå fristelser, og Satan jubler over at du alltid gjør det han ønsker. Ofte uttaler du deg på en måte som gir dine foreldre håp, men like ofte kommer du til kort fordi du ikke vil motstå fienden. Du vet ikke hvor det smerter din mor og far å se at du står på fiendens side.DKH 279.5

Mange ganger sier du at du ikke kan gjøre dette eller hint, enda du vet at det er det eneste riktige å gjøre. Du kan ikke kjempe mot fienden i egen styrke, men i den styrke som Gud er mer enn villig til å gi deg. Dersom du virkelig stoler på hans ord, vil du ikke si: “Jeg kan ikke.” . . .DKH 280.1

Jeg oppfordrer deg i Herrens navn til å snu før det blir for sent. Fordi du er sønn til foreldre som er i Herrens verk, forventer man at du skal skikke deg bra. Men hvor ofte vanærer du ikke dine foreldre ved din egensindighet, og motarbeider den gjerning de prøver å utføre! Har ikke din mor nok som tynger henne og truer med å knuse henne, om ikke din opprørske holdning skal gjøre byrden tyngre? Vil du fortsette å ture frem på en måte som vil knuge din fars hjerte ned i sorg? Gleder du deg over at hele himmelen ser på deg med misnøye? Føler du noen tilfredsstillelse ved å gå inn i fiendens rekker og la Satan styre og lede ditt liv?DKH 280.2

Om du ville vende deg til Herren mens det ennå er dag! Alt det du gjør, fører enten til at du blir bedre eller verre. Dersom du stiller deg på Satans side og gjør det han hvisker til deg, vil du fortsette å spre en giftig innflytelse rundt deg, med fordervelige følger. Bare den som er ren og hellig, vil få komme inn i Guds stad. “l dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.” Vend om til Herren,så det ikke skal følge ødeleggelse i ditt spor.DKH 280.3

Predikanten bør behandle barna vennlig og høflig. — De som forkynner Guds ord, bør behandle barna på en vennlig og taktfull måte. Predikanten må aldri glemme at også de hører til Herrens familie. Mesteren har kanskje er nært og kjært forhold til dem. Dersom de blir oppdratt og undervist på den rette måten, kan de tjene Herren — også i unge år.DKH 280.4

Kristus sørger over alle harde, strenge og ubetenksomme ord som blir sagt til barna. Deres rettigheter blir ikke alltid respektert. Ofte blir de behandlet som om de ikke hadde noen personlig karakter under utvikling. Dersom den ikke blir formet og dannet i riktig retning, men blir fordreid og forkvaklet, vil ikke Guds hensikt med deres liv bli oppfylt.DKH 281.1

Menigheten bør ta særlig vare på lammene i flokken, og øve enhver innflytelse som står i dens makt for å vinne barnas kjærlighet og tillit, og binde dem til sannheten. Både predikanten og alle de andre menighetsmedlemmene bør støtte opp om foreldrenes anstrengelser for å lede barna inn på trygge stier. Herren kaller på de unge. Han ønsker at de skal bli nyttige tjenere under hans banner.DKH 281.2

En preken om gudsfrykt. — Predikanten bør lære opp menigheten til å ta seg av barna. Hans egne barn bør danne mønster når det gjelder lydighet.DKH 281.3

I predikantens familie bør det være en slik grad av enighet og fellesskap at det vitner om hva sann gudsfrykt er. Når predikanten og hans hustru trofast gjør sin plikt i hjemmet ved å gi råd og rettledning og ved å begrense barna i deres utfoldelse og føre dem på rett vei, blir de bedre i stand til å arbeide i menigheten, og bidrar i sterk grad med å utvide Guds verk utenfor hjemmet. De enkelte familiemedlemmer blir medlemmer av familien i himmelen, og øver en mektig innflytelse for det gode i verden.DKH 281.4