Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Det Kristne hjem - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    HVORDAN EN EKTEMANN IKKE BØR VÆRE

    Når hustruen bærer dobbel byrde. — I de fleste familier er det barn på forskjellige alderstrinn, og noen av dem trenger ikke bare morens oppmerksomhet, men også farens faste men likevel kjærlige innflytelse. Bare de færreste fedre er tilstrekkelig klar over dette. De forsømmer sin plikt og legger tunge byrder på moren, samtidig som de føler seg fri til å kritisere henne.DKH 170.1

    Under denne tunge byrden av ansvar og kritikk blir hustruen ofte plaget av skyldfølelse og anger fordi hun ikke strekker til. Og likevel har hun kanskje gjort alt som stod i hennes makt. I stedet for at hennes anstrengelser burde bli verdsatt og rost, så hun kunne føle seg glad og tilfreds, må hun leve under tykke skyer av sorg og fordømmelse, fordi hennes mann forsømmer sin plikt. Han forventer at hun skal oppfylle både hans og hennes forpliktelser på en tilfredsstillende måte, uansett hvilke hindringer som måtte ligge i veien.DKH 170.2

    Mange ektemenn forstår ikke de bekymringer og plager som hustruen har når hun hele dagen er henvist til den daglige tredemølle av huslige gjøremål. Ofte kommer mannen hjem sur og gretten og sprer ikke en eneste stråle av solskinn inn i hjemmet. Dersom måltidene ikke er ferdige til rett tid, blir den trette husmoren — som ofte må være både husholder, sykepleier, kokk og tjenestepike — belønnet med kritikk.DKH 170.3

    Den fordringsfulle mannen burde heller ta barnet ut av hustruens armer, slik at hun kunne få tid til å gjøre maten ferdig. Men dersom barnet er viltert og urolig i armene hans, føler han det sjelden som sin plikt å forsøke å trøste og berolige det. Han tenker ikke på alle de timene moren har måttet prøve å stagge barnet, men blir fort utålmodig og roper på henne for at hun skal ta seg av det. Er det ikke like mye hans barn som hennes? Er det ikke hans selvfølgelige plikt å dele ansvaret med å oppdra barna?DKH 170.4

    Råd til en tyrannisk ektemann. — Du ville bli langt lykkeligere dersom du ikke holdt fast på en absolutt myndighet, bare fordi du er far og overhode i familien. Din oppførsel viser at du har misforstått din oppgave i livet. Du er nervøs, oppfarende og selvrådig, og viser altfor ofte at du mangler sunn dømmekraft. Uansett hvordan du selv betrakter ditt atferdsmønster i slike tilfelle, vil det neppe virke helstøpt og ekte i barnas øyne.DKH 171.1

    Når du en gang har tatt en bestemmelse, er du sjelden villig til å fire det minste. Du er fast bestemt på å gjennomføre dine egne forsett, selv om du ofte følger en feilaktig kurs, og burde innse det. Mer enn noe annet bør du vise en større, langt større kjærlighet og overbærenhet, og være mindre oppsatt på å få din vilje i ord og handling. Den kurs du følger nå, vil ikke gjøre deg til en klok familieforsørger. Du vil være til plage og fortvilelse for andre. . . .DKH 171.2

    Ved å forsøke å tvinge andre til å gå med på dine planer på alle områder, gjør du ofte større skade enn om du lot det være. Dette er også tilfelle mange ganger når dine synspunkter er riktige i seg selv. Det er ikke riktig å sette dem ut i livet på grunn av din særlige holdning. Du går til ytterligheter på en krass og ufornuftig måte.DKH 171.3

    Du har merkelige synspunkter når det gjelder å styre din familie. Du utøver din myndighet på en uavhengig og vilkårlig måte, som legger bånd på all frihet rundt deg. Du tror deg selv i stand til å være overhode i familien, og føler deg klok og innsiktsfull nok til å bestemme over alle familiemedlemmer, på samme måte som man styrer en maskin. Du er for selvrådig, og tillegger deg selv altfor stor myndighet. Dette skaper sorg i himmelen. Du bedrøver Guds engler. Du har oppført deg som om du var i stand til å være enehersker i familien. Ofte har du følt deg oppbrakt over at din hustru våget å åpne munnen for å motsi dine meninger eller sette spørsmålstegn ved dine avgjørelser.DKH 171.4

    Kranglevorne ektemenn. — Alle ektemenn bør legge forholdene til rette for hustruens åndelige liv. . . . Hos mange har tilbøyeligheten til å klage og ergre seg fått lov til å feste rot, slik at de til slutt ligner mest på forvokste barn. De har ikke lagt disse barnslige trekk bak seg. De fremelsker tvert imot slike svakheter, inntil de omfatter hele livet. De forkrøpler alle edle evner ved sin uopphørlige klaging og klynking. Og dette får etter hvert ringvirkninger og brer seg til andres liv. De bærer med seg lsmaels ånd, han som stod imot alle, og som alle stod imot.DKH 171.5

    En selvisk og gretten ektemann. — Bror B har ikke et vesen som sprer solskinn i hjemmet. Det er der han må begynne. Han ligner mer på en sky enn på en lysstråle. Han er for selvopptatt til å tale oppmuntrende ord til de andre i familien. l særlig grad gjelder dette den personen som i særlig grad har krav på hans kjærlighet og ømme respekt. Han er gretten, hovmodig og selvrådig. Hans ord er som piler, de skjærer seg dypt inn i andres følelsesliv og etterlater mange sår. Ved å vise mildhet og ved å tilstå at han har handlet galt, og bekjenne sin synd, ville han gjøre mye for å lege disse sårene. Men også dette er han for stolt til. . . .DKH 172.1

    Bror B må bli mildere. Han burde prøve å utvikle høflighet og dannelse. Hustruen er hans like på alle måter, og har krav på at han behandler henne på en øm og vennlig måte. Han burde ikke ytre et eneste ord som kan kaste skygger inn i hennes sinn. Arbeidet med å forandre karakteren begynner som regel i hjemmer. Her burde han fremelske hengivenhet og seire over alle harde, ufølsomme og uvennlige trekk.DKH 172.2

    En familiefar som er gretten, selvisk og hovmodig, er ikke bare ulykkelig selv, men han sprer mørke og tungsinn til alle de andre familiemedlemmene. Han vil bittert få erfare følgene av en slik fremferd ved at hustruen blir sykelig og uten åndelig overskudd, og også barnas karakter blir vansiret på grunn av hans ukristelige temperament.DKH 172.3

    En egoistisk og intolerant ektemann. — Du stiller for høye krav til din kone og dine barn. Du dømmer og klandrer for mye. Dersom du ville oppmuntre til en glad og tillitsfull innstilling og snakke i en øm og vennlig tone, ville hjemmet bli opplyst av klare solstråler, i stedet for tykke skyer, misnøye og elendighet.DKH 172.4

    Du er altfor mye opptatt av dine egne meninger. Ofte har du inntatt ekstreme holdninger, og ikke vært villig til å lytte til din kones råd. Du har ikke oppmuntret til respekt for henne, og heller ikke lært dine barn å sette pris på henne og høre på det hun sier. l stedet for å behandle henne som din like har du tatt tøylene i dine hender for å tviholde på dem. Dette er ikke uttrykk for en mild, hengiven og forståelsesfull holdning. Det er slike karaktertrekk du må utvikle dersom du vil bli seiervinner, og å opphøye Gud i din familie.DKH 173.1

    Kristen høflighet og oppmerksomhet. — Du har betraktet det som et tegn på svakhet å være vennlig og medfølende, og ansett det for å være under din verdighet å tale ømt og kjærlig til din kone. Men du har helt misforstått hva sann mandighet og verdighet egentlig er.DKH 173.2

    Tilbøyeligheten til ikke å gi uttrykk for vennlige følelser er en absolutt svakhet, en mangel ved din karakter. Det du ser på som svakhet og ettergivenhet, er en styrke i Guds øyne, en vesentlig side ved sann høflighet som burde kjennetegne alle kristne. Det var denne ånd Kristus la for dagen.DKH 173.3

    Ektemenn hør gjøre seg fortjent til hengivenhet. — Dersom ektemannen er tyrannisk og dømmesyk, og kritisk innstilt til alt det hustruen gjør, kan han ikke vinne hennes respekt og hengivenhet. Hun vil forakte forholdet mellom dem. Kjærligheten til ham vil slokne fordi han ikke gjør noe forsøk på å holde den ved like.DKH 173.4

    Karaktertrekk som varsomhet, oppmerksomhet, trofasthet og følsomhet bør kjennetegne alle ektemenn i forholdet til dem de har bundet seg til. De bør gi uttrykk for kjærlighet og medfølelse. . . . Dersom mannen har en edel karakter, et rent hjerte og et opplyst sinn — egenskaper som det er alle kristnes forrett å eie — vil det gi seg klare utslag i forholdet til hans kone. . . . Han vil prøve å bevare hennes helse og livsmot, legge vinn på å tale trøstende ord og skape en fredens atmosfære i hjemmet.DKH 173.5

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents