133. Hvordan skal vi bruke fridagene våre?

Det er nødvendig med rekreasjon for dem som har et fysisk arbeid, og enda mer nødvendig er det for dem som hovedsakelig er opptatt med mental virksomhet. Hverken for vår egen frelse eller for å ære Gud er det nødvendig å la sinnet arbeide intenst og hele tiden selv med religiøse emner. Det finnes fornøyelser som dans, kortspill, sjakk, dam, etc. som vi ikke kan godkjenne fordi himmelen fordømmer dem. Disse fornøyelsene åpner døren for mye ondt. De øver ingen god innflytelse, men virker heller opphissende, og hos noen skaper disse spillene en lidenskap som fører til veddemål og sløsing. Alle slike spill burde fordømmes av kristne, og noe som er helt og holdent uskadelig burde bli satt i deres sted.UID 337.1

Jeg så at fridagene våre bør ikke bli brukt på samme måte som verden gjør det. Likevel bør de ikke forbigås i stillhet, for det vil ikke barna våre være fornøyd med. På disse dagene, da det er fare for at barna skal bli utsatt for dårlig innflytelse og bli fordervet av verdens forlystelser og opphisselse, burde foreldrene gjøre det de kan for å finne på noe som kan oppta plassen for farligere fornøyelser. La barna forstå at dere tenker på deres beste og deres lykke.UID 337.2

Flere familier som bor i en by eller en landsby, kunne slå seg sammen og forlate alt som opptar dem og har vært dem til byrde både fysisk og mentalt, og dra ut på landet, til bredden av en fin sjø eller til en vakker skog, der naturens omgivelser er tiltrekkende. De burde ha med seg enkel og sunn mat, de aller beste frukter og kornsorter, og dekke bord i skyggen av et tre eller under åpen himmel. Reisen, leken og omgivelsene vil gi dem en god appetitt, og de kan nyte et måltid som konger kan misunne dem.UID 337.3

Ved slike anledninger burde barn og foreldre føle seg fri fra byrder, arbeid og bekymringer. Foreldrene burde bli barn sammen med barna og gjøre alt så tiltrekkende for dem som mulig. La hele dagen være viet til rekreasjon.UID 338.1

De som har hatt stillesittende arbeid, vil for sin helses skyld ha godt av å bruke kroppen ute i friluft. Alle som kan, bør føle det som en plikt å gjøre dette. De vil ikke tape noe, men i stedet vinne mye. De kan vende tilbake til det de er opptatt med, med nytt liv og nytt mot til å utføre sitt arbeid med iver, og de er bedre i stand til å motstå sykdom. Testimonies I, side 514, 515.UID 338.2