Selvransakelse

Det er nødvendig at vi nøye ransaker oss selv, og at vi i lyset av Guds Ord undersøker nøye og spør: Er mitt hjerte friskt eller råttent? Er jeg fornyer i Kristus, eller har jeg fremdeles et kjødelig hjerte, bare med en ny utvendig kledning på? Still deg frem for Guds domstol og undersøk i Guds lys om det finnes noen hemmelige synder, noen onde handlinger eller noen avguder som du ikke har ofret. Be, ja, be som du aldri før har bedt, om at du ikke må bli narret av Satans bedrag, om at du ikke må gi deg over til en tankeløs, likegyldig og tom ånd og utføre religiøse plikter bare for å berolige din egen samvittighet.UID 71.3

En av de synder som er tegn på de siste dager, er at bekjennende kristne elsker sine egne lyster høyere enn de elsker Gud. Vær ærlig overfor deg selv. Ransak deg nøye. Hvor få det er som etter en grundig ransakelse kan si: “Jeg er ikke en av dem som er beskrevet slik. Jeg elsker ikke mine egne lyster høyere enn jeg elsker Gud.” Hvor få det er som kan si: “Jeg er død for verden. Det livet jeg lever nå, er ved tro på Guds SØM. Mitt liv er skjult med Kristus i Gud, og når han som er mitt liv, blir åpenbart, da skal også jeg bli åpenbart i herlighet.”UID 72.1

Guds kjærlighet og nåde! Hvilken dyrebar nåde! Mer verdifull enn rent gull. Den opphøyer og foredler ånden mer enn noe annet. Den vender hjerte og sinn mot himmelen. Mens menneskene omkring oss tar del i verdslig forfengelighet, fornøyelse og tomhet, samtaler vi med himmelen, og derfra venter vi vår Frelsers komme. Sjelen strekker seg ut mot Gud for å få tilgivelse og fred, rettferdighet og samhellighet. Samfunn med Gud og en lengsel etter de himmelske ting forvandler sjelen til likhet med Kristus. - Review and Herald, 11. mai 1886.UID 72.2