VÅR STILLING UNDER BØNN

Både i offentlig og i privat tilbedelse er det vår forrett å kunne boye våre kne for Herren når vi sender våre bønner opp til ham. Jesus, som er vårt eksempel, «falt på kne” og ba. Om hans disipler sies det at også de «falt på kne og ba». Paulus uttalte: «Derfor bøyer jeg mine kne for Faderen.» Da Esras bekjente Israels synder for Gud, knelte han. Om Daniel står det at «tre ganger om dagen bøyde han sine kne med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn». Luk. 22, 41; Ap. gj. 9, 40; 20, 36; 21, 5; Ef. 3, 14. Se Esras 9, 5; Dan. 6, 11.UD 212.1

Vi får sann ærefrykt for Gud når vi erkjenner hans uende-lige storhet og forstår at han er til stede. Denne erkjennelsen av den usynlige burde prentes dypt inn i hvert eneste hjerte. Stunden og stedet er hellig fordi Gud er der. Når vi i vår stilling og oppførsel viser ærefrykt, vil den følelsen som inspirerer den, bli styrket. «Hans navn er hellig og forferde-lig,” sier Salmisten. Sal. 111, 9. Når englene uttaler dette navnet, skjuler de sitt ansikt. Med hvilken ærefrykt burde da ikke vi, som er falne og syndige, ta det på våre lepper!UD 212.2

Det ville være godt for gamle og unge å tenke over de ordene i Skriften som viser hvordan vi bør betrakte det stedet der Gud er nærværende. «Dra dine sko av dine føtter,” bød han Moses ved den brennende busken, «for det sted du står på, er hellig jord.” Etter å ha sett englene i et syn utbrøt Jakob: «Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.” ...2 Mos. 3, 5; 1 Mos. 28, 16. — Gospel Workers, side 178, 179.UD 212.3