ÆREFRYKT

Det er deres forrett, kjære unge venner, å lovprise Gud på jorden. Skal dere kunne gjøre det, må dere lede tankene deres bort fra overflatiske, lettsindige og ubetydelige ting og over til slikt som har evig verdi.UD 225.1

Vi lever i en tid da alle burde gi særskilt akt på Frelserens formaning: «Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse.” Matt. 26, 41. En av våre sterkeste fristelser er å glemme å vise ærbødighet. Gud er høy og hellig, og hans hus på jorden, det stedet der hans folk møtes for å tilbe, er som porten til himmelen for den ydmyke og troende sjel. Lovsangen og de ordene som Kristi tjener taler, er av Gud utpekt til å være redskaper som skal berede et folk for menigheten der oppe, hvor ikke noe urent og vanhellig får ta del i den opphøyde gudstjenesten. . . .UD 225.2

Oppførsel i Guds hus.— De unge i denne tiden trenger i høy grad å lære seg ærefrykt. Det gjør meg vondt når jeg ser barn og unge av kristne foreldre vise så liten aktelse for den orden og riktige oppførsel som burde finnes i Guds hus. Mens Guds tjener fremholder livets ord for folket, er det noen som leser, og andre hvisker og ler. De synder ved at de avleder oppmerksomheten til dem som sitter omkring dem. Dersom denne vanen får lov å fortsette uhemmet, vil den vokse og påvirke andre.UD 225.3

Barn og unge må aldri føle at det er noe å være stolt av når de ikke er oppmerksomme på møter hvor Gud blir tilbedt. Gud ser enhver uærbødig tanke og gjerning, og det blir skrevet ned i himmelens bøker. «Jeg vet om dine gjerninger,” sier han. Åp. 3,1. Ingenting er skjult for hans altseende øyne. Dersom du mer eller mindre har tilegnet deg den vanen å være uoppmerksom og likegyldig i Guds hus, så bruk de kreftene du har, til å rette på dette. Vis at du eier selvrespekt. Vis ærefrykt til det blir en del av deg selv.UD 225.4

Du må ikke ha så lite ærefrykt for Guds hus og gudstjenesten at du snakker med andre under prekenen. Dersom de som begår denne feilen, kunne se Guds engler som ser på dem og skriver ned det de gjør, ville de bli fylt med skam og avsky over seg selv. Gud ønsker oppmerksomme tilhørere. Det var mens menneskene sov at fienden sådde ugress.UD 226.1

Det som er hellig, eller som har med gudstjenesten å gjøre, må vi aldri behandle uvørent eller likegyldig. Når livets ord blir talt, bør du huske at du lytter til Guds stemme gjennom hans utpekte tjener. Du må ikke være uoppmerksom og gå glipp av disse ordene, for dersom du gir akt på dem, kan de holde føttene dine fra å komme inn på feil sti.UD 226.2

Å spøke med religiøse ting.— Jeg blir bedrøvet over å se at mange unge som bekjenner seg til å være kristne, ikke kjenner noe til et forandret hjerte. Deres karakter forandrer seg ikke. De forstår ikke at det er en alvorlig ting å si at en er en kristen. Deres liv er i fullstendig disharmoni med et religiøst sinn. Dersom de var blant dem som virkelig er Guds sønner og døtre, ville de ikke være fylt av tomhet, spøk og fjas. Heller ikke ville andres dumme bemerkninger og oppførsel vekke det samme i dem. Et sinn som er bestemt på å | nå målet, å sikre seg et liv i himmelen, vil fast og bestemt avslå ethvert forsøk på å spøke og drive gjøn med religiøse ting.UD 226.3

Det ligger en stor fare i å være likegyldig med dette. Det er ingen dårskap som er så slu som tankeløshet og lettsindighet. Overalt ser vi unge som har en lettsindig karakter. Vi burde unngå alle slike unge, for de er farlige. Dersom de sier at de er kristne, er det enda større grunn til å frykte for dem. Deres sinn står på et lavere nivå, og det vil være langt lettere for dem å føre deg ned på deres nivå enn det vil være for deg å bringe dem opp til opphøyde og foredlede tanker og en riktig oppførsel. Velg venner som er anstendige i ord og oppførsel.UD 226.4

Skal du kunne ære Gud på den beste måten, må vennene dine være slike som kan hjelpe deg til å skjelne mellom hellige og verdslige ting. Dersom du ønsker å ha et vidt syn, edle tanker og rene tilbøyeligheter, så velg venner som vil styrke riktige prinsipper. La enhver tanke og motivet for enhver handling gå ut på å sikre deg det kommende livet, der det finnes evig lykke. — The Youth’s Instructor, 8. oktober 1896.UD 227.1