ØKONOMI I KLÆR

Guds folk burde være strengt økonomiske når de legger ut penger, slik at de kan ha noe å gi ham idet de sier: «Av ditt eget har vi gitt deg.» På den måten gir de takkoffer til Gud for de velsignelsene de har mottatt fra ham. Og på den måten samler de seg skatter ved Guds trone.UD 268.1

Verdslige mennesker bruker til klær store pengesummer som burde bli brukt til mat og klær til dem som lider av sult og kulde. Mange av dem som Kristus ga sitt liv for, har knapt nok til de billigste og mest nødvendige klær, mens andre bruker tusenvis av kroner for å prøve å tilfredsstille motens umettelige krav.UD 268.2

Herren byr sitt folk å gå ut fra verden og skille seg fra den. Det passer seg ikke for dem som tror at vi lever i den siste nådetid, å bruke lettsindige og dyre klær. «Jeg vil altså,» skriver apostelen Paulus, «at mennene på hvert sted skal be så at de oppløfter hellige hender, uten vrede og trette; likeså og at kvinnene skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig klædebon, men som det sømmer seg for kvinner som bekjen-ner seg til gudsfrykt, med gode gjerninger.”UD 268.3

Selv blant dem som bekjenner seg å være Guds barn, finnes det dem som bruker mer enn nødvendig på klær. Vi bør kle oss pent og smakfullt, men, mine søstre, når dere kjøper og lager deres egne og deres barns klær, så tenk på at arbeidet i Herrens vingård fremdeles venter på å bli utført. Det er riktig å kjøpe godt stoff og at arbeidet blir utført om-hyggelig. Dette er økonomi. Men klærne trenger ikke mye pynt, og å bruke slikt er å bruke penger til sin egen tilfreds-stillelse i stedet for å bruke dem i Guds sak.UD 268.4

Det er ikke klærne dine som gjør deg verdifull i Herrens øyne. Det er den innvortes prydelsen, Åndens nådegaver, det vennlige ordet, omhuen for andre, som Gud setter pris på. Klar dere uten den unødvendige pynten, og legg til side til Guds saks fremme de midlene som dere sparer på denne måten.UD 268.5

Selvfornektelse behager Gud.— Lær deg å fornekte deg selv, og lær barna dine opp til det samme. Alt det som kan bli spart ved selvfornektelse, er det nå bruk for i det arbeidet som skal utføres. Den som lir nød, må få lindring, den nakne må få klær, den sultne må få mat. Sannheten for denne tiden må bli forkynt for dem som ikke kjenner den. . . .UD 269.1

Vi er Kristi vitner, og vi har ikke lov til å la verdslige inte-resser oppta vår tid og oppmerksomhet slik at vi ikke gir akt på de tingene som Gud har sagt må komme først. Det står høyere interesser på spill. «Søk først Guds rike og hans rett-ferdighet.” Matt. 6, 33. Kristus ga alt han hadde til det arbeidet han kom for å utføre, og hans ord til oss er: «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» «Og dere skal bli mine disipler.” Matt. 16, 24; Joh. 15, 8. Kristus ga seg selv villig og med glede for å utføre Guds vilje. Han ble lydig inntil døden, ja, korsets død. Skal vi føle at det er vanskelig å fornekte oss selv? Skal vi unnlate å ta del i hans lidelser? Hans død burde vekke opp hver fiber i oss, og gjøre oss villige til å hellige alt vi har og er, til hans verk. Når vi tenker på det som han har gjort for oss, burde hjertene våre bli fylt av kjærlighet.UD 269.2

Når de som kjenner sannheten, praktiserer den selvfor-nektelsen som blir pålagt oss i Guds Ord, vil budskapet gå fremover med kraft. Herren vil høre våre bønner om at sjeler må vende om. Guds folk vil la sine lys skinne, og når de som ikke tror, ser deres gjerninger, vil de lovprise vår himmelske Far. — Review and Herald, 1. desember 1910.UD 269.3

Lyst til å vise seg frem.— Lysten til å vise seg frem fører til ødselhet, og hos mange unge mennesker dreper den lysten til å leve et edlere liv. I stedet for å skaffe seg en utdannelse får de seg tidlig et eller annet arbeid slik at de kan tjene penger til å tilfredsstille den lysten de har til å få klær. Og det er mange unge jenter som er blitt drevet til undergang på grunn av denne lysten. — Education, side 247.UD 269.4

Puritansk enkelhet.— Boligene og klærne til dem som tror de alvorlige sannhetene for denne tiden, burde være preget av puritansk enkelhet. Alle midler som blir unødvendig brukt på klær eller til pynt i husene våre, er ødselhet med vår Herres penger. Det er det samme som å bedra Guds sak for å kunne tilfredsstille stoltheten. — Testimonies I, side 189.UD 270.1