DE UNGE SKAL BÆRE ANSVAR^{*Skrevet om to unge menn.}

Disse unge mennene har plikter i hjemmet, men de overser dem. De har ikke lært å ta fatt på pliktene og bære det ansvar i hjemmet som det er deres plikt å bære. De har en trofast og praktisk mor som har båret mange byrder som barna hennes ikke skulle ha plaget henne med. På dette området har de unnlatt å ære sin mor. De har ikke delt sin fars byrder slik det var deres plikt å gjøre, og de har ikke æret ham slik de burde. De retter seg etter sine egne lyster i stedet for å utføre sin plikt.UD 291.1

I sitt liv har de fulgt en egenkjærlig kurs. De har avskydd alt som heter byrder og anstrengelser og unnlatt å skaffe seg en verdifull erfaring som de ikke har råd til å være uten dersom de vil ha fremgang i livet. De har ikke kjent hvor viktig det er å være trofast i de små tingene, og de har heller ikke forstått de forpliktelsene de har overfor foreldrene sine til å være fullstendig trofaste når det gjelder å utføre de enkle og små pliktene i livet som ligger like foran dem. De overser de mest vanlige kunnskapsgrenene, som er så veldig viktige for det praktiske livet.UD 291.2

Gjør hjemmet til et lykkelig sted.— Dersom disse unge mennene skulle være til velsignelse noe sted, burde det være i hjemmet. Dersom de gir etter for sine egne tilbøyeligheter i stedet for å bli ledet av en klar forstands forsiktige avgjø-relser, en sunn dømmekraft og en opplyst samvittighet, kan de ikke være til velsignelse hverken for samfunnet eller for sin fars familie, og deres fremtidsutsikter i denne verden og i den kommende står på spill.UD 291.3

Mange unge får det inntrykket at de ikke behøver å gjøre noe i sine unge år, men at de kan gi seg over til meningsløs sport, spøk og gjøn og følge sine dårlige tilbøyeligheter. Når de tar del i dårskap og sanselige tilbøyeligheter, er det noen som ikke tenker på annet enn den tilfredsstillelsen de har i øyeblikket. Deres lyst til fornøyelser og deres kjærlighet til verden, til skravl og latter blir større når de gir etter for disse lystene, og de mister interessen for livets alvorlige virkelighet og hjemmets plikter. Det er ikke nok forandring til å tilfredsstille deres sinn, og de blir rastløse, gretne og irriterte. Disse unge mennene burde føle det som en plikt å gjøre hjemmet til et lykkelig og godt sted. . . .UD 291.4

For en tid kan det være nødvendig med en forandring fra fysisk arbeid som har anstrengt legemet lenge. Da kan de igjen ta fatt på sitt arbeid med forøkt kraft og nå bedre resultater. Men det skulle ikke være nødvendig med full-stendig hvile, for det vil ikke gi det beste resultatet når det gjelder deres fysiske styrke.UD 292.1

Selv om de er lei av et slags arbeid, trenger de ikke å kaste bort sin dyrebare tid. Da kan de forsøke å gjøre noe som ikke er så anstrengende, og som kan være til velsignelse for deres mor og søstre. Dersom de letter deres arbeid ved å ta på seg de tyngste byrdene, kan de finne den atspredelsen som springer ut av gode prinsipper og som vil gi dem sann lykke. Da vil de ikke bruke sin tid på fjas og egoistiske tilbøyelig-heter. — Testimonies III, side 221—223.UD 292.2