SYNDENS BEDRAG

Det finnes ikke noe mer forræderisk enn syndens bedrag. Det er denne verdens gud som lokker, forblinder og fører til ødeleggelse. Satan kommer ikke med alle fristelsene på en gang. Han forkler disse fristelsene med et skinn av noe godt. Han blander små forbedringer inn i fornøyelser og tåpeligheter, og bedratte sjeler unnskylder seg med at de kan hente store goder ved å ta del i dem. Dette er bare den villedende delen. Det er en maskering av Satans helveteskunster. Bedratte sjeler tar ett steg og er så klar til å ta det neste. Det er så mye mer behagelig å følge tilbøyelighetene som kommer fra deres egne hjerter, enn å forsvare seg og stå imot den listige fiendens første forsøk på å smigre seg inn, og på den måten hindre ham i å få innpass.UD 71.1

Å, hvor Satan ligger på lur for å se hvor lett vi tar den lokkematen han legger ut, og om de går på den stien som han har stukket ut. Han vil ikke at de skal slutte å be og formelt utøve religiøse plikter, for da kan han gjøre mer nytte av dem i sin tjeneste. Han forener sine spissfindigheter og bedrageriske snarer med deres erfaring og bekjennelse, og slik fremmer han sin sak på en vidunderlig måte.UD 71.2

Selvransakelse.— Det er nødvendig at vi nøye ransaker oss selv, og at vi i lyset av Guds Ord undersøker nøye og spør: Er mitt hjerte friskt eller råttent? Er jeg fornyet i Kristus, eller har jeg fremdeles et kjødelig hjerte, bare med en ny utvendig kledning på? Still deg frem for Guds domstol og undersøk i Guds lys om det finnes noen hemmelige synder, noen onde handlinger eller noen avguder som du ikke har ofret. Be, ja, be som du aldri før har bedt, om at du ikke må bli narret av Satans bedrag, om at du ikke må gi deg over til en tankeløs, likegyldig og tom ånd og utføre religiøse plikter bare for å berolige din egen samvittighet.UD 71.3

En av de synder som er tegn på de siste dager, er at be-kjennende kristne elsker sine egne lyster høyere enn de elsker Gud. Vær ærlig overfor deg selv. Ransak deg nøye. Hvor få det er som etter en grundig ransakelse kan si: «Jeg er ikke en av dem som er beskrevet slik. Jeg elsker ikke mine egne lyster høyere enn jeg elsker Gud.» Hvor få det er som kan si: «Jeg er død for verden. Det livet jeg lever nå, er ved tro på Guds Sønn. Mitt liv er skjult med Kristus i Gud, og når han som er mitt liv, blir åpenbart, da skal også jeg bli åpenbart i herlighet.»UD 72.1

Guds kjærlighet og nåde! Hvilken dyrebar nåde! Mer verdifull enn rent gull. Den opphøyer og foredler ånden mer enn noe annet. Den vender hjerte og sinn mot himmelen. Mens menneskene omkring oss tar del i verdslig forfengelighet, fornøyelse og tomhet, samtaler vi med himmelen, og derfra venter vi vår Frelsers komme. Sjelen strekker seg ut mot Gud for å få tilgivelse og fred, rettferdighet og sann hellighet. Samfunn med Gud og en lengsel etter de himmelske ting forvandler sjelen til likhet med Kristus. — Review and Herald, 11. mai 1886.UD 72.2