EN LEVENDE ERFARING

Livets og herlighetens Herre kledde sin guddommelighet i menneskelighet for å demonstrere for mennesket at gjennom Kristi gave ville Gud forene oss med ham. Det er ikke mulig for noen å være lykkelig uten at de er forent med Gud. Det falne mennesket må lære at vår himmelske Far ikke kan være tilfreds før hans kjærlighet får grepet den angrende synderen, som da blir forvandlet ved Guds lyteløse lams fortjeneste.UD 117.1

De himmelske vesenene arbeider for å fremme denne hen-sikt. Under deres generals kommando må de arbeide for å vinne tilbake dem som ved synd har skilt seg fra sin him-melske Far. En plan som skal åpenbare den vidunderlige Kristi nåde og kjærlighet til verden, er blitt lagt. Ved den uendelige prisen som er blitt betalt av Guds Sønn for å løskjøpe mennesket, er Guds kjærlighet åpenbart. Denne herlige frelsesplanen er vidtrekkende nok til å frelse hele verden. Det syndige og falne mennesket kan bli fullkomment ved Jesus, for han tilgir dets synder og tilregner det sin rettferdighet.UD 117.2

Korsets makt.— Jesus Kristus iførte seg menneskelighet for at han kunne omslutte hele menneskeheten med sin men-neskelige arm, mens han grep den Eviges trone med sin gud-dommelige arm. Han plantet sitt kors midt mellom jord og himmel og sa: «Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Joh. 12, 32. Korset skulle være sentrum for tiltrekningskraften.UD 117.3

Det skulle tale til alle mennesker og dra dem over den kløften som synden hadde laget for å forene det dødelige mennesket med den evige Gud. Det er bare korset som kan rive mennesket løs fra syndens sterke forbund. Kristus ga seg selv for å frelse synderen. De som har fått syndene sine tilgitt, og som elsker Jesus, vil bli forent med ham. De vil bære Kristi åk. Dette åket vil ikke hemme dem eller gjøre deres religiøse liv til et utilfredsstillende slit. Nei, Kristi åk vil bli selve det midlet som vil gjøre kristenlivet til en lyst og glede. Den kristne vil finne glede i å tenke på det som Herren har gjort ved å gi den eneste Sønnen sin til å dø for verden «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Joh. 3,16.UD 117.4

Troskap mot Kristus.— De som står under fyrst Immanuels blodstenkte banner, burde være trofaste stridsmenn i Kristi armé. De må aldri være illojale og utro. Mange av de unge vil melde seg frivillig til å stå sammen med Jesus, livets fyrste. Men skal de fortsette å stå på hans side, må de hele tiden se på Jesus, deres leder, og følge hans ordre. De kan ikke være Kristi stridsmenn og på samme tid gå i forbund med Satan og hjelpe til på hans side, for da ville de være Kristi fiender. De ville forråde hellige oppgaver. De ville være et bindeledd mellom Satan og de oppriktige soldatene, slik at fienden kunne bruke disse levende redskapene til hele tiden å arbeide for å vinne innpass i hjertene hos Kristi soldater.UD 118.1

Jeg spør dere, kjære unge, dere som bekjenner dere til å være Jesu Kristi soldater: Hvilke kamper har dere kjempet? Når Guds Ord tydelig har åpenbart oppgaven for dere, har dere da nektet å utføre den fordi den ikke passet for deres tilbøyeligheter? Har verdens tiltrekningskraft lokket dere bort fra Kristi tjeneste? Satan er opptatt med å planlegge besnærende tillokkelser, og med å få dere til å synde i det som kanskje synes uskyldig, drar han dere bort fra Jesus. Så kommer han med store fristelser for at dere skal bli lokket helt bort fra Gud.UD 118.2

Det kan være at du har navnet ditt i menighetens bøker, og at du sier du er et Guds barn, men likevel representerer du ikke Kristi karakter ved det eksempelet du gir og den inn-flytelsen du øver. Det finnes ingen lykke, ingen fred og ingen glede for den som bekjenner seg til å tro, men ikke har hele sin sjel med i det arbeidet Herren har gitt ham. Han brin-ger hele tiden verden inn i menigheten, ikke ved å angre og bekjenne og overgi seg til Gud, men ved å overgi mer og mer av seg selv til verden og kjempe på Satans side i stedet for på Kristi side.UD 118.3

Behov for erfaringsmessig kunnskap.— Jeg vil oppfordre de unge til å rive over selv den tynneste tråden som i ånd og gjerning knytter dere til verden. «Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere, jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.” 2 Kor. 6, 17. 18.UD 119.1

Vil våre unge gi akt på denne invitasjonen? Hvor lite våre unge forstår hvor nødvendig det er å sette et Kristus-likt eksempel i liv og karakter for sine unge venner! Mange av våre unge forstår sannhetens teori, men hvor få det er som ved erfaringsmessig kunnskap fatter den praktiske innfly-telsen sannheten burde ha på alt det de gjør. Hvor er de unge misjonærene som utfører et arbeid som monner på den store høstmarken? Hvor er de som daglig er elever i Kristi skole? De må aldri føle at de er gode nok til å avlegge eksamen. De må vente i Herrens saler slik at de kan få lære hvordan de skal arbeide sammen med de himmelske vesener. Kjære unge, jeg ønsker å tale bestemt til dere fordi jeg vil at dere skal bli frelst. Mist ikke mer tid. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon. Dere kan tilsynelatende være kristne, men gir dere ikke som regel etter når fristelser kommer og dere blir sterkt prøvd?UD 119.2

Kristent samhold.— Den striden som dere må ta aktiv del i, foregår i hverdagslivet. Vil dere ikke, når dere blir prøvd, legge deres vilje på det skrevne ords side og i alvorlig bønn søke Jesus om råd? Det er mange som hevder at det så visst ikke er skadelig å gå på en konsert og å forsømme bønnemøtet eller å være borte fra de møtene der Guds tjenere forkynner et budskap fra himmelen. Det er tryggest for dere å være akkurat der hvor Kristus har sagt at han vil være.UD 119.3

De som setter pris på Kristi ord, vil ikke holde seg borte fra bønnemøter eller møter der Herrens sendebud fremholder emner av evig interesse. Jesus har sagt: «Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Matt. 18, 20. Har du råd til å velge fornøyelsen og miste velsignelsen? Det å gi etter i disse tingene har en stor innflytelse ikke bare på ditt eget liv og din egen karakter, men også på dine venners liv og karakter.UD 120.1

Dersom alle som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, i virkeligheten var det, ville de ha Kristi sinnelag og utføre Guds gjerninger. De ville motstå fristelsen til å gi etter for selvet og vise at de ikke setter mer pris på verdens lettsindige fornøyelser enn på den forretten de har i å samles for å møte Kristus. Da ville de ha en avgjørende innflytelse over andre og lede dem til å følge deres eksempel.UD 120.2

Gjerninger taler høyere enn ord, og de som elsker fornøy-elser, setter ikke pris på de rike velsignelsene de får ved å være sammen med Guds folk. De setter ikke pris på den for-retten de har til å påvirke vennene sine til å gå med dem til møter der hjertene deres vil bli rørt av Herrens Ånd. Hvem går med dem inn i verdslige forsamlinger? Jesus er ikke der for å velsigne dem som er til stede. Men Satan vil påvirke sinnet for å fortrenge saker av evig interesse. Han benytter anledningen til å forvirre ved å blande det som er rett, med det som er galt.UD 120.3

Når man er til stede ved verdslige sammenkomster, får man smak for opphissende fornøyelser, og den moralske kraften blir svekket. De som elsker fornøyelser, kan nok opprettholde en formell gudsfrykt, men de har ingen levende forbindelse med Gud. Deres tro er død, deres iver er borte. De føler ikke noe ansvar for å tale et ord i rette tid til sjeler som lever uten Kristus, og nøde dem til å gi sine hjerter til Herren. — The Youth’s Instructor, 23. april 1912.UD 120.4

Religion er ikke en følelse.— Ren og ubesmittet religion er ikke en følelse, men en utfoldelse av nådens og kjærlighetens gjerninger. Denne religionen er nødvendig dersom man skal eie helse og lykke. Den trenger inn i sjelens forurensede tempel og driver de syndige, ubudne gjestene ut med en pisk. Når den inntar tronen, helliger den alt ved sitt nærvær og opplyser hjertet med de klare strålene fra Rettferdighetens Sol. Den åpner sjelens vinduer mot himmelen og slipper solskinnet fra Guds kjærlighet inn. Den fører renhet og sinnsro med seg. Fysisk, mental og moralsk styrke vokser fordi himmelens atmosfære fyller sjelen som en levende, virksom kraft. Kristus, det salige håp, får sin skikkelse i det indre. — Review and Herald, 15. oktober 1901. UD 120.5