Om å samle tilhørere

Mens vi en gang holdt på å gjøre forberedelser til av-holdelse av et leirmøte i nærheten av en stor by hvor vårt folk var lite kjent, syntes jeg en natt å befinne meg i en forsamling til drøftelse av det arbeid som burde gjøres før møtet. Det ble tale om å gjøre store anstrengelser og gå til betydelige utgif ter til spredning av løpesedler og blad. Det ble tatt skritt til å gjennomføre denne plan, da En som er vis i råd, uttalte:ET 297.4

«Sett opp teltene, begynn deres møter og averter; derved vil det bli utrettet mer. Sannheten, framholdt av den levende predikant, vil ha større innflytelse enn det samme innhold vil ha når det offentliggjøres i bladene. Men begge deler tilsammen vil ha enda større vekt.ET 298.1

Det er ikke det heldigste å følge den samme virkeplan år etter år. La det være avveksling. Når dere gir tid og anledning, så er Satan forberedt til å samle sine styrker, og han vil arbeide for om mulig å ødelegge hver eneste sjel.ET 298.2

Vekk ikke motstand før folket har hatt anledning til å høre sannheten og til å få vite hva det er de setter seg opp imot. Spar på de midler dere har, for å kunne utføre en kraftig virksomhet etter møtet heller enn forut for dette. Dersom det er adgang til å benytte pressen under møtene, slik at det kan trykkes småskrifter, løpesedler og blad til utdeling, vil det ha en virkningsfull innflytelse.»ET 298.3

Ved noen av våre leirmøter har man organisert sterke grupper av arbeidere som har gått ut i byen og forstedene for å spre litteratur og innby folk til møtene. Ved dette middel har man til den siste halvdel av leirmøtet sikret seg hundrer av faste tilhørere som ellers kanskje ikke ville ha skjenket saken noen videre oppmerksomhet. Vi må utnytte ethvert berettiget middel til å bringe lyset fram for menneskene. . . .ET 298.4

De som er blitt interessert, vil fra populære predikanters side møte spissfindigheter og forvrengninger, og de vet ikke hva de skal svare på disse. Sannheten slik som den framholdes av den levende forkynner, bør offentliggjøres i en så sammentrengt form som mulig og spres viden om. La de betydningsfulle foredrag som holdes ved våre leirmøter, bli offentliggjort i avisene så vidt som det praktisk lar seg gjøre. Den sannhet som ble framholdt for et begrenset antall tilhørere, kan derved finne vei til mange. Og hvor sannheten er blitt framstilt i et forkjært lys, vil befolkningen få anledning til å vite nettopp hva predikanten har sagt. . . .ET 298.5