Forretningssaker

Så vidt mulig skulle våre leirmøter utelukkende beskjeftige seg med åndelige interesser. De bør ikke benyttes til behandling av forretningssaker. Arbeidere er samlet fra alle deler av virkefeltet, og det kan synes å være en gunstig anledning til å drøfte forretningsanliggender i forbindelse med de forskjellige virkegrener og til opplæring av arbeidere i forskjellige gjøremål.ET 298.6

Alle disse interesser er betydningsfulle; men når de skal varetas i et leirmøte, blir det bare liten tid til overs til behandling av det praktiske forhold mellom sannheten og sjelen. Predikantene ledes bort fra sitt arbeid med å oppbygge Guds barn i den aller helligste tro, og leirmøtet svarer ikke til det formål som det var bestemt til.ET 299.1

Det holdes mange møter som ingen interesse har for den største delen av folket, og dersom de skulle være med til alle disse møter, ville de ved avreisen kjenne seg trette istedenfor å ha blitt styrket og oppfrisket. Mange er skuffet fordi håpet om at leirmøtet skulle bli til hjelp for dem, har slått feil. De som kom for å motta lys og styrke, vender tilbake til sine hjem lite bedre i stand til å virke i sine familier og menigheter enn de var før de kom til møtet.ET 299.2

Forretningssaker skulle varetas av dem som særskilt er blitt valt til denne gjerning, og så vidt mulig bør slike saker legges fram for folket ved en annen leilighet enn på leirmøtet. Undervisning i boksalg, i sabbatsskolearbeid og i detaljer vedrørende traktatog misjonsvirksomheter skulle gis i de hjemlige menigheter eller i særskilt berammede møter. Det samme prinsipp gjelder for matlagningskurser. Mens disse ting er gode på sin rette plass, bør de ikke legge beslag på tiden under våre leirmøter.ET 299.3

Konferensformennene og predikantene skulle sørge for folkets åndelige interesser og derfor være fritatt for det mekaniske arbeid som møtet medfører. Predikantene bør være forberedt på å skulle tjene som lærere og ledere i arbeidet på leirplassen når forholdene krever det; men de bør ikke utmatte seg. De bør føle seg forfrisket og være i en glad sinnsstemning, hvilket er av vesentlig betydning for et godt møte. De bør være i stand til å tale ord som bringer glede og frimodighet, og til å så åndelige sannheters frø i oppriktige hjerters jordbunn. . . .ET 299.4

* * * * *