På treskelen til høytidelige begivenheter

Vi står på treskelen til store og høytidelige begivenheter. Profetien blir hurtig oppfylt. Herren står for døren. En tidsperiode av overveldende interesse for alle som lever, vil snart åpne seg for oss. Fortidens stridsspørsmål vil bli gjenopplivet. Nye stridsspørsmål vil oppstå. De scener som vil bli utspilt her på jorden, har ingen ennå drømt om. Satan er i virksomhet ved menneskelige redskaper. De som anstrenger seg for å endre grunnloven ^{*I De forente stater.} og for å vedta en lov som vil tvinge fram helligholdelsen av søndagen, har bare liten forståelse av hva følgen vil bli. En krise er umiddelbart forestående.VM2 283.1

Men Guds tjenere må ikke stole på seg selv i denne krisestund. I de syner som ble gitt Esaias, Esekiel og Johannes, ser vi hvor nøye himmelen står i forbindelse med de begivenhetene som finner sted på jorden, og hvor stor omhu Gud har for dem som lyder ham. Verden er ikke uten en hersker. Programmet for de kommende begivenheter er i Herrens hånd. Himmelens Majestet har nasjonenes skjebne så vel som sin menighets anliggender under sin egen ledelse.VM2 283.2

Vi tillater oss å vise altfor stor bekymring, uro og forlegenhet i Herrens verk. Det er ikke overlatt til dødelige mennesker å bære den byrde som ansvaret fører med seg. Vi trenger til å stole på Gud, tro på ham og gå fremad. Den utrettelige årvåkenhet som preger de himmelske sendebud, og den uopphørlige travelhet de viser i sin tjeneste i forbindelse med de jordiske vesener, viser oss hvordan Guds hånd leder det ene hjulet inni det andre. Den guddommelige instruktør sier til enhver som tar del i hans verk slik som han også sa til Tyrus fordum: “Jeg omgjordet deg, enda du ikke kjente meg.” Es. 45, 5.VM2 283.3

I det synet Esekiel fikk, hadde Gud sin hånd under kjerubenes vinger. Dette skal lære hans tjenere at det er guddommelig kraft som gir fremgang. Han vil samarbeide med dem dersom de vil legge vekk ugudelighet og bli rene i hjerte og liv.VM2 283.4

Det klare lyset som med lynets fart for mellom livsvesenene, fremstiller den hurtighet som skal prege dette verk når det til sist går fremad til fullendelse. Han som ikke sover og som stadig arbeider på å fullføre sine planer, kan føre sitt store verk fremad på en harmonisk måte. Det som for menneskelig fatteevne kan synes å være innviklet og komplisert, kan Herrens hånd holde i fullkommen orden. Han kan finne måter og midler til å krysse ugudelige menneskers hensikter, og han vil forvirre deres råd når de pønsker på ulykker over hans folk.VM2 283.5

Brødre, det er ikke tid nå til å sørge og fortvile, ikke tid til å gi etter for tvil og vantro. Kristus er ikke nå en frelser i Josefs nye grav, som er lukket med en stor stein og forseglet med romerske segl. Vi har en oppstanden frelser. Han er Kongen, hærskarenes Herre. Han sitter mellom kjerubene. Og midt under nasjonenes strid og tummel skjermer han fremdeles sitt folk. Han som hersker i himlene, er vår frelser. Han måler enhver prøvelse. Han våker over den ild som må prøve enhver sjel. Når kongers festningsverker blir omstyrtet, og når Guds vredes piler gjennomborer hans fienders hjerter, vil hans folk vært trygt i hans hender.VM2 284.1

* * * * *

Under Guds oppsyn. På grunn av vanhellige arbeidere vil det til tider gå galt. Dere kan gråte over følgene av andres uriktige handlemåte, men vær ikke bekymret. Verket er under den velsignede Mesters oppsyn. Alt han ber om, er at arbeiderne skal komme til ham for å få sine ordrer, og at de følger hans anvisninger. Alle deler av virksomheten — våre menigheter, misjoner, sabbatsskoler og institusjoner — bærer han i sitt hjerte. Hvorfor skal vi da være bekymret? Den inderlige lengsel etter å se menigheten gjennomtrengt av liv må være blandet med full tillit til Gud, “for uten meg,” sa han som bærer alle byrder, “kan I intet gjøre.” Joh. 15, 5. “Følg meg!” Han går foran. Vi skal følge etter.VM2 284.2

La ingen overanstrenge de krefter som er skjenket av Gud, ved at en bestreber seg for å fremme Herrens verk på en hurtigere måte. Menneskelig kraft kan ikke fremskynde arbeidet. Himmelske veseners kraft må forenes med den. Bare på den måten kan Guds verk bli fullført. Mennesket kan ikke gjøre Guds del av arbeidet. En Paulus kan plante, en Apollos kan vanne, men Gud gir vekst. I enfoldighet og saktmodighet skal mennesket samarbeide med himmelske redskaper og hele tiden gjøre sitt beste, men likevel må det erkjenne at Gud er den store Mester i arbeidet. Mennesket må ikke sette lit til seg selv, for på den måten kommer det til å tømme ut sitt forråd av kraft og ødelegge sin åndelige og fysiske styrke. Selv om alle de arbeiderne som nå bærer de tyngste byrder, gikk bort, ville Guds verk gå fremad. La derfor vår nidkjærhet i virksomheten være blandet med fornuft. La oss høre opp med våre anstrengelser for å gjøre det som Herren alene kan utføre. — 1902 — “Testimonies”, VII, side 298.VM2 284.3