Kapittel 7—Flittig i arbeidet

“Ser du en mann som er duelig i sin gjerning — han kan komme til å tjene konger, han kommer ikke til å tjene småfolk.” Ord. 22, 29. “Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.” Ord. 10, 4. “Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre! Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren! ” Rom. 12, 10. 11.VM2 37.1

De mange formaninger både i Det gamle og i Det nye testamente gir tydelig til kjenne det intime forhold det er mellom våre livsvaner og våre religiøse følelser og handlinger. Menneskets sinn og legeme er innrettet på en slik måte at det blir nødvendig med en hel del øvelse dersom evner og krefter skal få den riktige utvikling.VM2 37.2

Mens mange er altfor meget opptatt med verdslige gjøremål, går andre til den motsatte ytterlighet og arbeider ikke nok for å underholde seg selv og andre som er avhengige av dem. Bror — er en av dem. Mens han har stillingen som husbond i familien, er han ikke det i virkeligheten. De største ansvar og de tyngste byrder lar han hvile på hustruen, mens han gir seg over til likegyldig dovenskap eller holder på med mange andre ting som ikke betyr så meget når det gjelder familiens underhold. Han kan sitte i timevis og snakke med guttene sine eller med naboene om ting som ikke har noen betydning. Han tar det hele med ro og nyter livet, mens hustruen og moren utfører det arbeid som er nødvendig for å skaffe den maten de skal spise og de klærne de skal bruke.VM2 37.3

Denne bror er en fattig mann og kommer alltid til å være en byrde for samfunnet, dersom han ikke gjør bruk av den forrett Gud har gitt ham, slik at han kan bli en virkelig mann. Alle kan finne et eller annet arbeid å gjøre dersom de virkelig vil. Men dersom de er likegyldige og uoppmerksomme, finner de snart at de stillinger de kunne ha inntatt, er blitt opptatt av andre som er mer virksomme og dyktige til å arbeide.VM2 37.4

1882 — “Testimonies”, V, side 178 — 182. Min bror, det har aldri vært Guds hensikt at du skulle være under så fattige forhold som du nå er. Hvorfor ga han deg dette fysiske legeme? Du har et like stort ansvar for dine fysiske krefter som dine brødre har for sine penger. For noen av dem ville det være en vinning om de byttet sin eiendom med din fysiske styrke. Men dersom de kom i den stillingen du er i i dag, ville de bruke sine åndelige og fysiske krefter så flittig at de kom over alle savn og ikke ble til byrde for noen mennesker. Grunnen til at alt synes å gå deg imot, er ikke den at Gud har noe imot deg, men at du ikke gjør bruk av de krefter han har gitt deg. Det var ikke hans mening at dine krefter skulle ruste på grunn av uvirksomhet, men at de skulle styrkes og økes ved å bli brukt.VM2 37.5