Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 2. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Barnehjem

    Når vi har gjort alt som gjøres kan for foreldreløse barns pleie i våre egne hjem, så er det ute i verden fremdeles mange trengende som vi bør ha omsorg for. De er kanskje fillete, rå og tilsynelatende utiltalende. Men de er dyrt kjøpt og er likså dyrebare i Guds øyne som våre egne små. De er Guds eiendom, som de kristne er ansvarlige for. “Deres sjeler, ” sier Gud, “vil jeg kreve av din hånd.”VM2 418.1

    Å sørge for disse trengende er en god gjerning. Men i denne tid gir Herren oss som et folk ikke pålegg om å opprette store og kostbare anstalter til dette formål. Men skulle det finnes slike som føler seg kalt av Gud til å opprette anstalter til forsorg for foreldreløse barn, så la dem følge sin overbevisning om det de mener er deres plikt. Men når de skal ha omsorg for de fattige i verden, bør de henvende seg til verden om støtte. De må ikke hente midler hos det folk som Herren har gitt det viktigste arbeid mennesker noen gang har fått, nemlig den oppgaven å bringe det siste nådens budskap ut til alle ætter og stammer og tungemål og folk. I Herrens skattkammer bør det være et overskudd til støtte for evangeliets verk i “de land som ligger på hin side”.VM2 418.2

    La dem som føler en byrde for å opprette disse anstaltene, få forstandige innsamlere til å fremholde behovet og skaffe penger. La folk ute i verden bli vekket opp. La kirkesamfunnenes menigheter bli gjennomarbeidet av menn som innser hvor nødvendig det er at det blir gjort noe for de fattige og foreldreløse. I ethvert samfunn finnes det slike som frykter Gud. Rett en appell til disse, for til dem har Gud gitt denne oppgaven. Vi bør understøtte de institusjonene som vårt folk har opprettet til hjelp for de foreldreløse, de svake og gamle blant oss. La ikke disse gå til grunne og bringe skam over Guds sak. Å hjelpe til med å støtte disse anstaltene bør vi ikke betrakte bare som en plikt, men som en dyrebar forrett. La oss gi våre gaver til de fattige og hjelpeløse istedenfor å gi unødige gaver til hverandre. Når Gud ser at vi gjør vårt beste for å hjelpe disse trengende, vil han påvirke andre til å støtte oss i dette gode arbeidet.VM2 418.3

    Hensikten med et barnehjem skulle ikke bare være å gi barna mat og klær, men å stille dem under tilsyn av kristne lærere som vil oppdra dem i kunnskapen om Gud og hans Sønn. De som arbeider på dette området, bør være høysinnede menn og kvinner som er inspirert med begeistring fra Golgatas kors. Disse menn og kvinner bør være dannede og selvoppofrende mennesker, slike som vil arbeide som Kristus arbeidet, for Guds sak og for menneskehetens sak.VM2 418.4

    Når disse hjelpeløse blir satt der hvor de kan oppnå kunnskap og lykke og tilegne seg dyd og bli den himmelske Konges sønner og døtre, blir de beredt til å utføre et Kristus-preget arbeid i samfunnet. De må bli oppdratt på en slik måte at de igjen kan hjelpe andre. På den måten vil det gode arbeidet bli utvidet og forplantet.VM2 419.1

    * * * * *

    Hvilken mor har noen gang elsket sitt barn så høyt som Kristus elsker sine? Han betrakter den ødelagte karakter med en sorg som er dypere og bitrere enn sorgen hos noen mor. Han ser den fremtidige gjengjeldelse for en ond handlemåte. La derfor alt bli gjort som gjøres kan for den forsømte sjel.VM2 419.2

    * * * * *

    Hvis de som ikke har barn, og som Gud har gjort til husholdere over midler, ville la sine hjerter lede dem til å ha omsorg for barn som trenger til kjærlighet, omsorg og hengivenhet og til hjelp med denne verdens gods, ville de bli meget lykkeligere enn de er i dag. Så lenge de unge som ikke har en fars medlidende omsorg og heller ikke en mors ømme kjærlighet, er utsatt for disse siste dagers fordervelige innflytelse, må noen føle plikt til å være i fars og mors sted for noen av dem. Lær å vise dem kjærlighet, hengivenhet og sympati. Alle som bekjenner seg til å ha en himmelsk Far, som de håper vil ha omsorg for dem og til sist føre dem til det hjemmet han har beredt for dem, burde føle det som en høytidelig plikt som hviler på dem til å være de venneløses venner og de faderløses fedre, til å hjelpe enker og være til noen praktisk nytte i verden ved å gagne menneskeheten. Mange har ikke sett disse tingene i det rette lys. Dersom de lever bare for seg selv, får de ikke mer styrke enn dette krever. — 1869 — “Testinonies”, II, side 329.VM2 419.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents